Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

SV – en liten rødgrønn regjering i seg selv

Både logoen og partiprogrammet er umiskjennelig rødgrønt. Det hjelper på når SV byr seg fram som regjeringspartner for Ap og Sp.

Byr seg fram: Det burde ikke være noen overraskelse for noen, men det må åpenbart skrives i svart på hvitt: det som er bra for distriktene er også bra for byene. SV til Ap og Sp. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Byr seg fram: Det burde ikke være noen overraskelse for noen, men det må åpenbart skrives i svart på hvitt: det som er bra for distriktene er også bra for byene. SV til Ap og Sp. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

"For de mange – ikke for de få" er SVs slagord. Og selv om 6,7 prosents oppslutning i vår siste meningsmåling ikke utgjør veldig mange, viser det seg at også ytterligere seks prosent av velgerne vurderer SV som et godt alternativ. Det kan dra dem opp mot 13 prosent.

Da vil Audun Lysbakken få en viss tyngde i forhandlinger om regjeringssamarbeid med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Og får de gjennomslagskraft, vil SV "kutte, bygge og dele". Deres hovedfokus er å ta klimakrisa på alvor og kutte klimagassutslipp. De vil bygge nye, grønne næringer, jevne ut økonomiske forskjeller og dele verdiene samfunnet ved å flytte makt og ressurser over på flere hender.

Et gjennomgående poeng fra SVs partiprogram er at "folket må med". De har rett i at det er umulig å få en kraftfull klimapolitikk med effekt om det ikke lønner seg for vanlige folk å være miljøvennlige.

Det bør Sp-velgerne nikke gjenkjennende til. Mange i landbruket og mange av Sps velgere beskyldes for å være bakstreverske utslippsverstinger. Enten det gjelder metangass fra kua eller bruken av dieselbiler med firehjulstrekk i distriktet.

Deler av det såkalte distriktsopprøret bunner i folks følelse av å få klimaløsninger "tredd ned over hodet". De opplever manglende kompensasjon eller alternativer for drift eller levemåte, manglende forståelse for at man faktisk ikke har verken kollektivtilbud der man bor eller økonomi til en elbil i millionklassen.

SV vil at det skal lønne seg å kjøpe nullutslippsbil. De vil vri avgiftene slik at man betaler avgift for elbiler som koster over 600.000 kroner, men avstanden opp til fossilbiler må likevel være stor nok til at det får folk til å kjøpe grønt.

Her møtes de av Arbeiderpartiets nye utspill om å etablere ladestasjoner for elbiler i alle landets kommuner. Klimapolitikken må desentraliseres slik at folk opplever fordelene ved å velge miljøvennlig.

Det er ikke det eneste distriktselementet i SVs program. Som et parti med tradisjonelt best oppslutning i byene, ser de at sentraliseringen legger ekstra press på boliger og arbeidsplasser i byene. Det burde ikke være noen overraskelse for noen, men det må åpenbart skrives i svart på hvitt: det som er bra for distriktene er også bra for byene.

Annonse

By- og distriktspolitikk må ses i sammenheng. Nestleder Kirsti Bergstø la for et par måneder siden fram SVs ti punkter for en snuoperasjon for distriktene. I jobben med å snu sentraliseringa vil Senterpartiet finne flere berørings- og samarbeidspunkter med SV.

Blant annet handler det om en nærhetsreform. Alle skal ha lett tilgang til tjenester som Nav og politi. Folk opplever at velferdsfunksjoner blir borte bit for bit, mens SV vil gjøre det mulig å jobbe, ta utdanning og finne bolig over hele landet. Når de også sier de vil desentralisere statlige arbeidsplasser, gjør det kanskje partiet mer spiselig som regjeringspartner, Trygve?

Dagens støtteordninger må forbedres, slik at universiteter og høgskoler kan gi desentraliserte utdanningstilbud. Det samme gjelder ordninger som stimulerer næringsetablering for bedrifter i distriktene.

Og er det noe som går igjen i alle undersøkelser om fraflytting og attraktivitet på bygdene, er det mangelen på kollektivtrafikk. Kanskje kan det få et løft – hvis SV vinner fram.

"Det er to jordbrukspartier på Stortinget", sa Arne Nævra da SV presenterte programmet. Det må man mildt sagt si er lett å glemme. SV flagger sjelden den agrikulturelle fanen særlig høyt. Men nå gjelder det jo å fri til Sp med det de har å by på.

Derfor minner de om at SV vil ta i bruk all dyrkbar mark i Norge, at god arealforvaltning ikke kan bety fri nedbygging av matjord for veg og hytter. De vil sørge for at fisken forvaltes slik at det skaper arbeidsplasser på land. De vil at norsk matproduksjon skal konkurrere på kvalitet framfor kvantitet. De vil stimulere til beitebruk, ha mindre kraftfôrimport – og ja, de har tro på at det er mulig å sjonglere rovdyr og beitedyr samtidig.

Regjeringspartiene og Frp er blitt enige om å gi kommunene lov til å bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg. Ap og Sp har gått inn for det samme. Folkeaksjonene mot vindturbiner blir dermed langt på veg hørt.

SV er delt i spørsmålet om ny fornybar kraftutbygging. Mindretallet mener vindkraft er vesentlig for å klare et grønt skifte og fase ut fossil energi. Flertallet sier nei til videre utbygging av vindkraft på land og nær kysten.

Vindkraft er en gordisk knute, en skvis mellom vekst og vern, der ingen kan regne med å få alle ønsker innfridd. Men det er altså mange andre punkter der det ligger an til et trepartssamarbeid mellom SV, Ap og Sp.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Trålerne tar fisken ut