Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stråmenn i åkeren

Grasdyrkende bønder vil ikke gi oss økt korndyrking her i landet. Da er forskerne på Ås et bedre stalltips.

Skvises: Kan grasdyrking på kornjord (her i Akershus) få null tilskudd samtidig som gras i brattlendet like ved får fullt tilskudd? Ja, ifølge Nibio. Foto: Erling Fløistad
Skvises: Kan grasdyrking på kornjord (her i Akershus) få null tilskudd samtidig som gras i brattlendet like ved får fullt tilskudd? Ja, ifølge Nibio. Foto: Erling Fløistad

Siden jeg skrev "Ugras i åkeren", om graset som har overtatt 500.000 dekar kornjord her i landet, har tre ting skjedd.

Det trivielle er at vi har mistet 2500 nye dekar kornjord. Det har vi gjort hver 4-ukersperiode de siste 15 årene.

Det andre, og interessante, er den aggresjon og fornektelse som debatt omkring denne fiaskoen møtes med.

Bondelagsledere i Akershus og Østfold har kappes om å være krenket over at jeg skriver om temaet. Jeg skal ha kalt bønder for ugras.

Det har jeg selvsagt ikke. Jeg skrev, og skriver, at bønder ikke er onde, men følger økonomiske jernlover når de dyrker gras på kornjord. Jeg omtaler gras på åkerjord som "ugras". Hvis du lever av å dyrke slikt, er det selvsagt fristende å få vridd diskusjonen over på slemme mediefolk.

Den tredje er den reaksjonen som kommer fra andre som har respondert på kommentaren: De takker for en debatt som de mener er overmoden. Bønder, organisasjonsfolk, ansatte, politikere.

Men de vil ikke si det høyt. Ikke i avisen, knapt på sosiale medier.

Både ordbruken og det debattvolumet som føres fra Bondelagets fylkesledere i sentrale kornområder, synes mest egnet til å undertrykke debatt om de katastrofale resultatene av ført kanaliseringspolitikk: Grasareal gror igjen i distriktene, mens kornbruk etter kornbruk på Østlandet blir overtatt av grasbønder. Kornet kjøper vi i utlandet.

Som en kilde med bred erfaring fra samvirke- og landbruksjobber sier: Bondelagslederne på Østlandet bruker nå all energi på å snakke opp grasbruk i kornområder. Det er en spilt politisk sjanse: Det har aldri vært så gode forutsetninger for å bedre kornøkonomien som nå.

Det mangler ikke på unnskyldninger: Mye av graset på Østlandet spises av hest, ikke ammekyr. Og det er så mye brattlendt beite som må holdes i hevd av ammekyr, også i kornbygdene.

Om dette er å si at hester ikke er avhengig av gras fra kornjord, men fint kan spise gras fra distriktene. At brattlendt beite ikke teller med i de 33.000 dekarene kornjord som omdisponeres hvert år. Og at sau beiter mye grundigere, og i flere måneder, enn storfe.

Annonse

Når Østfolds bondelagsleder støtter gjeldende kanaliseringspolitikk, støtter han en politikk som ifølge AgriAnalyse blir stadig mer mislykket.

Det er denne politikken som gjør det lønnsomt for bønder i Østfold å erverve kornjord og så til med grasfrø.

70 år etter at kanaliseringspolitikken ble innført som verktøy for differensiert jordbruk i hele landet har vi bondeledere som på fullt alvor mener at gras er gras og ost er ost, hva enten den kommer fra arbeidsregion Oslo eller arbeidsregion Lofoten.

Det spørs hvor lenge Bondelagsleder Lars Petter Bartnes kan la være å sette skapet på plass: Jo, det ER verre at det gror igjen jorder i Lofoten enn at det gror igjen bratt beite i Østfold.

I Østfold blir det ikke økt ledighet. I Østfold blir ikke grender fraflyttet, skoler nedlagt, jordbruket og jordbrukslandskapet utradert, dersom grasareal gror igjen. Men slik blir det i Lofoten - og i store deler av Distrikts-Norge.

Hedmarksleder Elisabeth Gjems bedyrer at det finnes en presis vei til å rydde opp.

Hun peker på at kommuner som Ringsaker har alt fra prima kornjord ved Mjøsa til grasmark 500 meter over havet. I tilskuddssystemet er hele kommunen kornareal, og det er jo feil.

Og nå begynner det å bli interessant. Nibio har nylig feiret 40 år med norsk jordkartlegging, ved å legge ut nye kart som viser potensialet for korn- og grasdyrking i Norge.

Nibio har data til å tegne på kvadratmeteren hvor det er klima og jordsmonn til å dyrke korn - og hvor det er bedre å dyrke gras.

På det solvendte hovedbølet med kornjord kan bonden motta null i tilskudd for grasdyrking, mens den nordvendte nydyrkingen på skrinn jord kan gi fullt grastilskudd.

Metodikken åpner for at bønder på det sentrale Østlandet får kurant med tilskudd for å beite ravinedaler og slå gras på smålapper. Men null i tilskudd for å dyrke gras på åkerviddene mellom dalene.

– Gjør vi dette, blir det borgerkrig, sier en leder i en landbruksorganisasjon til meg. Vel, norsk landbruk kjemper med ignorante politikere, fiskeeksportører, ugras, sopp og været. Landbruk er krig.

Matjorda er kapitalen for vår generasjon, men også alle kommende, sier Olaug Bollestad. Det er viktig at kapitalen er i behold. Det er ikke mindre viktig at kapitalen settes i arbeid med greier som gir mest mulig avkastning, altså matproduksjon i hele landet.

Ikke hestefôr, plen og kufjøs på kornjord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fritt skolevalg, fritt fall