Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stø kurs for distriktene

Det går på skinner – den veien høna sparker.

Distriktsmelding: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland la før helga fram regjeringens nye distriktsmelding. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Regjeringen har kommet med en ny distriktsmelding – Levende lokalsamfunn for fremtiden – kun to år etter den forrige, Berekraftige byar og sterke distrikt.

Denne inflasjonen i distriktsmeldinger er et resultat av at den norske distriktsdebatten har blitt stadig mer tilspisset. Senterpartiets framstilling av regjeringen Solberg som et eneste stort sentraliseringsprosjekt har satt seg blant velgerne, noe som kom tydelig til uttrykk i høstens lokalvalg.

Regjeringen har åpenbart et behov for å ta til motmæle: Regjeringens politikk, som av politiske motstandere stemples som sentralisering, er i virkeligheten god distriktspolitikk! Regjeringens utskjelte reformer tapper ikke distriktene for arbeidsplasser og krefter, tvert om. De bidrar "til en framtidsrettet og nødvendig samfunnsstruktur som gir bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt virke", som det heter i meldingen.

Lavere skatt og færre kommuner skal redde Distrikts-Norge.

Den nye distriktsmeldingen må derfor forstås som en grundig og insisterende replikk i en distriktsdebatt som har kraft i seg til å avgjøre framtidige valg i Norge.

Distriktsmeldingen, lest som partsinnlegg, er uten tvil interessant. Den bygger opp under regjeringens distriktspolitiske mantra i høstens valgkamp – at det går så det griner i Distrikts-Norge.

Det er optimisme i mange viktige distriktsnæringer. Fiskeri- og havbruksnæringen går alt hva remmer og tøy kan holde, olje- og gassnæringen skaper verdier i alle landsdeler, tømmerprisene er gode og til og med regjeringens landbrukspolitikk "bidrar til verdiskaping og sysselsetting i distriktene", leser vi.

Resultatet er god verdiskaping og høy sysselsetting i distriktene. Regjeringen har sine ord i behold, det går på skinner i Distrikts-Norge.

Annonse

Er det regjeringens fortjeneste at næringslivet går så bra i distriktene? Ja, ifølge regjeringen selv. Den generelle næringsvennlige skattelettepolitikken kommer også distriktene til gode, påpeker den. En alternativ forklaring er at det er høykonjunktur for mange av næringene som holder til i norske distrikter.

Uansett årsak, de gode tidene i distriktene overskygges likevel av de truende skyene som ligger over utkantene: Distriktene forgubbes og avfolkes.

Befolkningsframskrivningen er dyster lesning. Fødselsunderskuddet er ekstra stort i distrikter med aldrende befolking – samtidig som den netto innenlandske flyttingen går i disfavør distriktene. Med andre ord flytter det flere fra bygd til by enn omvendt,

De siste årene har mange distrikter på grunn av høy innvandring likevel klart å opprettholde innbyggertallet sånn noenlunde. Dette vil endre seg. Lavere innvandring og fruktbarhet gjør at den norske aldringen blir sterkere enn tidligere antatt, viser ferske framskrivninger.

Dette vil i særlig grad ramme Distrikts-Norge. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år. Da vil det, ifølge prognosen, være 2,2 sysselsatt per pensjonist for landet som helhet, og 1,7 sysselsatte per pensjonist i de mindre sentrale kommunene.

Det store spørsmålet er hvordan vi skal møte disse utfordringene. Regjeringens distriktsmelding konkluderer langt på vei at vi må gjøre mer av det regjeringen allerede har gjort: Drive næringsvennlig politikk og reformere og effektivisere offentlig sektor. Grovt sagt: Det er lavere skatt og færre kommuner som skal redde Distrikts-Norge.

Ifølge regjeringen er regjeringens reformer, de som av frekke senterpartister bare omtales som sentraliseringsreformer, helt nødvendige for å skape robuste lokalsamfunn som er attraktive nok til å rekruttere kompetente fagfolk, og som gir styrke og kraft nok til å ta ansvar for egen utvikling.

Situasjonsbeskrivelsen i distriktsmeldingen er neppe særlig omstridt. På samme måte bør det også være bred støtte til regjeringens initiativ til å sette i gang to nye utredninger: Den ene skal utrede næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn, det andre skal utrede demografiutfordringene i distriktene.

Derfra og inn til neste stortingsvalg vil det fortsatt være full strid om norsk distriktspolitikk, det trenger ingen være redd for.

Oppsummert

Ny melding

1 Før helga la regjeringen fram en ny distriktsmelding, kun to år etter den forrige.

Replikk

2 Meldingen må leses som en insisterende replikk i en stadig mer tilspisset distriktsdebatt.

Samme medisin

3 Regjeringens resept for Distrikts-Norge er enkel: Mer av regjeringens politikk!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vennesla kan tape 20 millionar kroner