Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stemmer kan flyttes. Forbered deg på frieri

38 prosent av norske velgere vurderer et annet parti enn det de normalt har som førstevalg. Alle partiene vil kjempe om din stemme.

Stemmesanking: 38 prosent av velgerne kan la seg overbevise av et nytt parti. Partienes valgkamp blir viktig, som her under Arendalsuka i 2019.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Stemmesanking: 38 prosent av velgerne kan la seg overbevise av et nytt parti. Partienes valgkamp blir viktig, som her under Arendalsuka i 2019.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mye har vært skrevet om at Senterpartiets framgang stjeler velgere fra Arbeiderpartiet og Høyre. Det har gitt Trygve Slagsvold Vedums parti en oppslutning på 17,7 prosent i Norfaktas nye måling for Nationen og Klassekampen.

Og flere vil være med på framgangen: Hele åtte prosent av velgerne i andre partier ville vurdert Senterpartiet om det var valg i dag. Det gamle bondepartiet, nå nye folkepartiet, har altså potensial til opp mot 26 prosent - hver fjerde velger her i landet.

Selv om Siv Jensen har kjørt sjarmoffensiv overfor Senterpartiet, og enkelte hevder at Frp og Sp slåss om de samme stemmene, viser Nationens måling at bare fire prosent av Sps velgere mener Frp er et reelt alternativ. Der er det altså lite å hente, Siv.

Klarer Frp derimot å mobilisere tvilere blant velgermassen hos Venstre og Høyre, har de mulighet til å nå over 15 prosents oppslutning.

Skal Sp oppnå sitt potensial, kan det være smartere å fri til velgere i KrF. For selv om det kristne grunnfjellet er stødig, sier 17 prosent av KrFs velgere at Sp er et godt alternativ.

Det kan bety at en del i partiet er misfornøyd med vegvalget mot høyre. Ja, en andel av KrFs velgere kan faktisk tenke seg å stemme Rødt. Samtidig har Kjell Ingolf Ropstad liten sjanse til å hente velgere fra andre partier. De må fri hardt til hjemmesitterne hvis de skal stabilisere seg over sperregrensa.

KrF og Venstre synes for øvrig ikke å ha overlappende venner. Ingen av deres velgere vil vurdere å stemme på den andre. Man skulle tro det sliter på samarbeidet i regjering å ha så lite til felles.

At Venstres velgere er de mest vankelmodige er ikke overraskende. Grunnfjellet her er mer som en liten stein å regne, og hele 64 prosent kan tenke seg å bytte parti. Enten til Høyre, MDG eller Ap.

Og hvis Jonas Gahr Støre og Erna Solberg klarer å mobilisere og overbevise tvilerne i andre partier, har både Arbeiderpartiet og Høyre mulighet til å få over 31 prosent av stemmene ved valget til høsten. Nei, det er ikke 36,9, men det har en eim av gammel storhet over seg.

Problemet er at Arbeiderpartiets potensial først og fremst ligger hos Sp og SV. Hver femte av disse velgerne er tilbøyelige til å støtte Støre. De tre rødgrønne tærer altså på hverandres oppslutning. Spørsmålet er hvor lenge de kan drive tautrekking om velgere seg imellom. Hvor lenge tjener de på innbyrdes kamp før de heller går sammen om en felles plattform for regjeringssamarbeid?

SV kan nå nesten 13 prosent av velgerne, mot dagens oppslutning på 6,7. De ekstra stemmene finnes blant Rødts velgere - men de mister også velgere den andre vegen.

MDGs plassering over sperregrensa er skjør når halvparten av deres velgere vurderer et annet parti. De lekker til både SV, Rødt, Høyre og Venstre. Et sprik som viser at om MDG-tilhengerne er enige i klima- og miljøsaken, ser de svært ulikt på andre politikk- og samfunnsområder.

Tida da man var trofast mot samme parti hele livet, gjerne nedarvet i familien, er over for mange. Det er ikke bare Jan Bøhler (Sp) og Geir Lippestad (Sentrum) som skifter partitilhørighet.

Når velgere er flyktige, endrer mening og dumper partiet "sitt" for et godt ord, hardner kampen om de flyttbare stemmene til. Da gjelder det å klare å skille politikk fra frieri.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om bunadsølv og arvesølv