Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsminister-jokeren

Senterpartiet har vind i ryggen og det er stadig fyr i distriktspartiets hjertesaker. Så hvorfor snakker de ikke om Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat?

Senterpartiets strategi er å vente med persondiskusjoner og fordeling av posisjoner. Men de er ikke i tvil om at Trygve Slagsvold Vedum kan og bør bli statsminister. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Senterpartiets strategi er å vente med persondiskusjoner og fordeling av posisjoner. Men de er ikke i tvil om at Trygve Slagsvold Vedum kan og bør bli statsminister. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

“Valgkampen har vært i gang i tre-fire år”, sier de som er mest lei av Erna Solbergs ikke-sosialistiske regjering. Senterpartiet er utålmodige etter maktskifte og den konstellasjonen de jobber mot, er en Sp-Ap-regjering. Og de er nøye med å nevne Sp først.

Riktig nok vil man, hvis man hører godt etter, oppdage at partileder Trygve Slagsvold Vedum ikke utelukker å ta med Audun Lysbakkens SV inn i et regjeringssamarbeid på rødgrønn side. Men det står ikke øverst på ønskelista.

Kanskje ikke for Lysbakken heller. Det kan være strategisk uklokt for SV, særlig på sikt, å gå inn i en regjering der man blir lillebror. Det kan bli krevende all den tid Rødt og Bjørnar Moxnes uansett blir stående på utsida, i fri posisjon til å stjele tilhengere fra et SV med mulig regjeringsslitasje. Og MDG snakker Sp som kjent minst mulig om.

Men uansett spekulasjoner om allianser og regjeringsalternativer, er det bare Jonas Gahr Støre som omtales som statsministerkandidat.

Hvorfor nevnes ikke Vedum oftere? Tror ikke hans egne partifeller på ham i førerstolen? Å, jo da. De tror på ham og de ønsker ham. “Vi trenger ikke kommentere han andre”, sier de, “men det finnes ingen bedre person for distriktene enn Trygve”. Senterpartiets egne fylkesledere mener Vedum har store muligheter til å bli statsminister, de vil bare ikke snakke om det. Ennå.

Politikk først, posisjoner etterpå. Noen avtale eller avklaring på forhånd er det ikke snakk om.

Annonse

For vel er Senterpartiet maktsøkende, med ordføreren i 132 kommuner. Der samarbeider de på kryss og tvers av nasjonale, politiske skillelinjer. Men i stedet for å åpent diskutere statsministerposten, nøyer de seg med å si at Støre for tida ikke har grep om verken partiet sitt eller mediene. Han preges av å lede et Ap med interne stridigheter.

Det gjør det vanskelig for Støre å være tydelig nok, selv om det kommende valget er et vinn eller forsvinn for ham som partileder. “Det blir mer spennende enn noen gang, men Ap må sørge for seg sjøl”, sier Senterparti-folk. Vel vitende om at Ap fikk skarve 19,9 prosents oppslutning på Opinions måling i Dagsavisen denne uka og at mange av velgerne nettopp går til Sp i stedet.

Hvis oppslutningen om Vedums distriktsprofil fortsetter å krype nærmere tjuetallet, vil ikke bare “kjøttvekta” slå inn etter valget. Da blir det en interessant dynamikk i regjeringsforhandlingene - en der Ap slett ikke automatisk får statsministeren. Et Arbeiderparti med stabilt nedadgående trend forrykker styrkeforholdet - sjøl om Sp havner på en lavere prosent enn Ap totalt, og sjøl om de rødgrønne sammen skulle få flertall.

Men inntil videre snakker senterpartipolitikerne bare politikk - ikke personer. Etter et halvt år med korona-pressekonferanser i Høyres regi, der regjeringens statsråder har fått alt fokus, er de tydelige på at distriktene ikke tåler en periode til med Erna Solbergs kurs.

Hvis verdiskapingen her i landet skal opprettholdes, må det legges bedre til rette for arbeid, næringsutvikling og bosetting i distriktene. Sp snakker på inn- og utpust om fylkesveier, jordvern og kommuneøkonomi, om reversering av fylkessammenslåing og feilene ved helseforetaksmodellen.

De gjentar mantraene om sjukehus nært folk, fiskekvoter og lokalt eierskap, jernbane og rassikring. Det handler om rovdyr, fraflytting, domstoler og politi, trafikkstasjoner, flyplasstruktur, næringsbeskatning og behovet for tjenestetilbud og kompetanse over hele landet. Sakene er gjenkjennelige - helt inn på kroppen - for store deler av befolkningen.

Senterpartiet har altså hendene fulle med å være nettopp Senterpartiet og hente velgere på saker de nærmest får servert opp i hendene av den sittende regjeringen - og av Arbeiderpartiet. For hos mange, ikke minst i de nordligste fylkene med tradisjonelt mange Ap-styrte kommuner, oppleves Arbeiderpartiets politikk til forveksling lik Høyres.

Klarer Sp å holde trykk på prosjektet sitt i et helt år med valgkamp? Å fortsette generaloppgjøret med sentraliseringstrendene og stå hardt på motstrømstiltak? I så fall kan strategien sikre en velgeroppslutning som vil gi dem kommunalminister og samferdselsminister, kanskje styringen i næringsdepartementet og finansdepartementet. For ikke å snakke om mat- og landbruk. Kanskje kultur? Og en distriktsminister.

For er det én ting de bør kunne rose Erna Solberg for, må det være å opprette en statsrådspost som skapt for en senterpartipolitiker.

Og til slutt kommer forhandlingene om statsministerposten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tydeligere Ap - mot forskjeller, for distriktene