Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statens spøkelseshus

Skal det satses i distriktene, er det neppe ved hjelp av oppkonstruerte plaster på såret.

Overraskende ofte  er det vanskelig for politikere å lytte til dem som kjenner skoen trykke. Foto: Mariann Tvete, grafikk: Jarand Ullestad
Overraskende ofte er det vanskelig for politikere å lytte til dem som kjenner skoen trykke. Foto: Mariann Tvete, grafikk: Jarand Ullestad

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Erna Solberg er ikke enige om hvor mange statlige arbeidsplasser som har forsvunnet fra norske kommuner mens Høyre har styrt regjeringskontorene.

At en lang rekke (kanskje 261) distriktskommuner er tappet for statlige arbeidsplasser (kanskje så mange som 9192) fra politi, Nav, tingretter og vegvesen de siste årene, det er imidlertid et uomtvistelig faktum.

Solberg krever skylddeling og peker på at 3000 av arbeidsplassene bunner i rødgrønne vedtak fra før 2013, og dessuten hovedsakelig kommer av flytting av sjukehuset innad i Østfold, fra Fredrikstad til Sarpsborg.

Regjeringa har forsøkt å mildne distriktsopprøret, blant annet ved å etablere en egen minister for distrikt og digitalisering fra januar 2020, inni kommunaldepartementet. De har dessuten kommet opp med pilotprosjetet "Statens hus", som et avbøtende tiltak.

Regjeringas intensjoner med regionale Statens hus, i første omgang i Stad, Lyngdal, Orkland og Narvik kommuner, er å flytte statlige arbeidsplasser ut i distriktene. Altså å snu strømmen de selv har åpnet slusene for.

Tannkremen skal tilbake i tuben, om du vil.

Hovedfunksjonene for Statens hus skal være å samlokalisere statlige virksomheter og skape mer attraktive arbeidsmiljøer slik at flere kan jobbe i staten, men fysisk fra hvor som helst utenfor Oslo.

Det ser bra ut på papiret. Ordfører Rune Edvartsen (Ap) tok optimistisk og håpefull imot distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) i august i fjor, for å feire at Narvik kommune var plukket ut som pilotkommune.

Men samtidig skjedde kommunereformen, der Narvik slo seg sammen med nabokommunene. Det som skulle bli «større og mer robuste kommuner» har gitt rasjonalisering og ført til fraflytting. Både Senja, Hammerfest og Narvik har mistet innbyggere etter kommunesammenslåingen.

Ordføreren mener kommunen har mistet halvparten av de offentlige arbeidsplassene de hadde i løpet av de siste ti årene, noe som igjen har vært en katalysator for generell fraflytting.

Frykten er nå at Statens hus vil gjøre vondt verre. For 15 statlige organer er allerede til stede i Narvik, sier ordfører Edvardsen til Nationen. Skal de samles under ett tak, kan stordriftsfordelene strengt tatt føre til bortrasjonalisering av flere stillinger.

De trenger bare ett lokale, én ekspedisjon, ett regnskapskontor, én vaktmester, ett rengjøringsfirma... Paradoksalt nok kan det gi færre statlige arbeidsplasser i Narvik, ikke flere.

I tillegg er gårdeiere i Narvik bekymret for at eiendomsmarkedet skal kollapse om offentlige direktorater samlokaliseres i egne statlige bygg.

Legger man til at statlige funksjoner heller ikke selv ser fordelen ved å samles i felles hus, forvitrer prosjektet fort. Verken i Narvik eller i Stad ønsker Statens vegvesen å delta i pilotprosjektet. De ser det ikke som sin oppgave å bidra til lokal eller regional utvikling. I alle fall ikke uten ekstra bevilgninger og økonomiske overføringer.

Dette har demograf og statsviter ved Norges arktiske universitet, Jonas Stein, utdypet til NRK. Han har kjent til motstanden mot prosjektet, gjennom sin deltakelse i demografiutvalget, ledet av Victor Norman.

Men overraskende ofte er det vanskelig for politikere å lytte til dem som kjenner skoen trykke. Eller å ta lærdom av hva som skjedde da kommunene ble slått sammen: det forsvant mange kommunale arbeidsplasser i dragsuget da rådhus ble lagt ned, og virksomheter ble fusjonert.

Distriktsopprøret, det som i NRK har blitt hetende "brølet fra bygda", er ikke dødt. Bygde-Norge føler på kroppen avstanden mellom innsalg og virkelighet, oppbygde lovnader og politisk leveranse.

Du kan reklamere med robuste kommuner så mye du vil. Det hjelper ikke om resultatet er like bunnskrapte kommunekasser og fortsatt kamp om sykehjemsplassene.

Du kan argumentere for samling av sterke fagmiljøer, men unngår ikke følelsen av tap når den nærmeste høgskolecampusen forsvinner og neste er 14 mil unna.

Man kan kalle det nærpolitireform til de politiske rådgiverne rødmer av stolthet, men når folk opplever det stikk motsatte, vil det uansett skape misnøye og mistillit.

Sentraliseringstendensene er internasjonale. Det urbane dragsuget ligger nærmest iboende i ethvert menneske i tjueåra. Men ingen strømninger og trender er naturlover, immune for politisk vilje, grep og vyer.

Statens hus ble lansert som et forsøk på å motvirke de negative konsekvensene etter regjeringas egne reformer og kommunesammenslåinger, sentralisering og tap av statlige arbeidsplasser. Det kan ende med spøkelseshus.

Hvis politikerne mener å opprettholde et levende Distrikts-Norge, må de aktivt bruke verktøykassa, ikke bare løpe etter egen dårlig politikk med lite gjennomtenkte prestisjeprosjekter, plaster på såret og avbøtende tiltak.

Neste artikkel

Grelt eksempel på EU-tilpassing