Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stakkars dyra

Hva har Dagros og Fido gjort for å bli redusert til objekter for vår etiske velvære?

Etisk: Regjeringen har ingen planer om å forby pelsdyrhold i veske. Foto: Thomas Andreassen

En dag i juli, i forrige årtusen, satt jeg bak på lasteplanet på en pick-up. Fartsvinden overdøvet min egen puls, og surklingen fra lammet jeg holdt fast på. Det pustet fortsatt blod og luft, gjennom halsen som gaupa hadde bitt tak i og revet tvert av. Nå bar det til bygds og nærmeste børse. Jeg syntes ikke døden og dyrevelferden kunne komme fort nok.

Nå har myndighetene oppdaget at når husdyra forsvinner, forsvinner dyrevelferdsproblemet også. Regjeringen gjentar den geniale oppskriften – i fjøset. Pelsdyra skal forsvinne.

De tre regjeringspartiene som gikk til valg på fortsatt pelsnæring i Norge har gitt etter for det fjerde. Smurt av en fossil statskasse skal en biologisk, lønnsom eksportproduksjon avlives.

Dette forbudet kunne bare kommet fra en liberal borgerlig regjering, twitrer Venstres statssekretær Sveinung Rotevatn. Ellers i verden er næringsforbud slikt som illiberale regjeringer bruker å levere. Et nasjonalt forbud kombinert med fri import fra land med dårligere produksjonsforhold, derimot, kunne neppe kommet fra noen annen regjering enn Rotevatns.

Dyrevelferd er en liberal idé, sier Rotevatn. Foreningen norske etologer kunne fortalt ham at dyrevelferd først og fremst er vitenskap. Etologi er ikke etikk, men adferdsbiologi. Og det norske pelsforbudet er en etisk, ikke dyrevelferdsmessig begrunnet, påpeker foreningen.

Adferdsbiologene har aldri støttet noe pelsforbud. Derimot har de støttet rapporten om videreført pelsdyrhold fra 2016. Den foreslår bedre adferdstesting, mer sosialisering, flere aktivitetsobjekter og maks to mink i samme bur. Forslagene er "fornuftige og i tråd med etologiske forskningsresultater", skriver foreningen.

Veterinærforeningen har derimot støttet et forbud. Men flertallet av medlemmene har aldri tatt i en mink. Og veterinærer "har generelt liten eller ingen kompetanse i etologi", påpeker Foreningen norske etologer.

Det er essensielt at myndighetene forstår etologi og søker kontakt med etologiske fagmiljøer når de trenger råd i dyrevelferdssaker, skrev foreningen. I lovforslaget til regjeringen er "etologi" nevnt null ganger. Forslaget ble sendt på høring til Dyrebeskyttelsen og Dyrevernalliansen, ikke til Foreningen norske etologer.

Annonse

Adferdsbiologene sendte inn høringssvar allikevel. Det støtter ikke regjeringens forbud. Derimot heter det at "etologer kan ofte bli frustrert over enkle og raske påstander... som ikke har basis i kunnskap om atferdsbiologi."

Fagfolk på dyreadferd ser altså ikke faglig forskjell på pelsdyr og kylling. Men så er det etikken. og som fagfolka sier det: Etiske vurderinger kan jo enhver gjøre. Når etikken får summet seg litt, kan det fort gå ut over kyllingbøndene her i landet. For når fagfolk påpeker at pelsdyr ikke har det verre enn andre husdyr, hvorfor skal kyllingproduksjon være lov når pels er ulovlig? Er ikke det... uetisk?

Slik kan etikken rulle over norsk landbruk og dyrevelferd. Først skal pelsnæringen dø. Akkurat som for det gaupeskadde lammet mitt, er det mest velferd i en rask død. Det spørs hvor raskt det går, med en skranten lavkalorikake av en erstatningsløsning fra Olaug Bollestad. 500 millioner kroner betyr et par millioner i erstatning i snitt per bruk.

Jærbonden Nikolay Valheim takker og bukker. Han regner med å sitte igjen med 10 millioner i lån, millioner den næringsvennlige blå regjeringen nekter ham å forrente. Gjeldsslaveri tar tid.

Oppsummert

Genialt enkelt

1 Husdyr som ikke finnes, kan ikke ha det dårlig. Dette har regjeringen skjønt.

Etikk, ikke fag

2 Adferdsbiologien ser ikke forskjell på pelsdyr og kylling. Etikken gjør

Regjeringens dyreetikk

3 Død rev på kragen er fy. Levende hund i veska er chic.

Pelsbøndene skal få omstillingsmidler. Til hva? Vi har ikke hørt mer til Venstres urbanagronom Guri Melby og hennes tanker om cannabisdyrking på pelsfarmene. Få har jord til korn (elendig økonomi) eller grønnsaker (krever store investeringer. Pelsbøndene har lån fra før). Resten kan omstille seg til sau (overdekning), storfe (Nortura venter snarlig markedsdekning), melk (eksportstopp vil gi overproduksjon) eller svin og kylling (fallende priser og mett marked). Her står mulighetene i kø.

Når jeg går i Oslos gater ser jeg stundom på de forhutlede og haltende små avlskatastrofene av noen skjødehunder. De luftes i stramt bånd i asfaltstøvet i et fremmed revir, mellom 23-timersøkter bak et blokkvindu. De er objekter uten egenverdi og -funksjon, redusert til speil for eierens emosjoner.

Da tenker jeg, er dette lov? Og jeg tenker på ei børse. Men det blir med tanken, selvsagt. Å fremme dyrevelferd i byen slik regjeringen fremmer den i landbruket, ville nok ikke byfolk funnet etisk.

Og det, har vi skjønt, er det aller viktigste.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rapport om pelsdyravvikling