Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Spilt melk, kvalm smak

Kvoteystemet straffer dem som lager mer av noe vi mangler før jul. Da bør vi ta oss en systempause og puste på ei stund.

System som pumper: Flere bønder får null betaling for å levere melk ut året, selv om landet mangler melk. Illustrasjonsfoto: Privat
System som pumper: Flere bønder får null betaling for å levere melk ut året, selv om landet mangler melk. Illustrasjonsfoto: Privat

Plutselig hogg tanken tak. Jeg sto i seterfjøset en tidlig helgemorgen. Kyrne var sluppet ut etter melking, og jeg hadde nettopp startet vasken av melkerørene.

Med ett husket jeg: Rørene, som nå gikk fulle av varmt vann og vaskemiddel, var fremdeles koblet til melketanken!

Den kvalme smaken i munnen av 1000 liter ødelagt melk tar tak igjen, 30 år senere. Jeg leser om melkebønder som slår ut melk de ikke får betalt for, rett i møkkakjelleren.

Nå skyldes det ikke personlig feil, men systemfeil.

Norske bønder leverer - i sum - 30 millioner liter melk for lite i år, anslår Tine. Derfor må vi importere melkepulver for første gang på 25 år.

Noen enkeltbønder har sørget for at importen kan kuttes. De har økt produksjonen i år, etter signal fra myndigheter og industri. Mange av dem har allerede levert melk tilsvarende planlagt årsproduksjon for hele 2020.

Resten av året lager de altså ikke bare mat for folk, slik de vanligvis gjør. I tillegg demper de industriens melkemangel og landets importbehov.

Men de får ikke betalt verken for melk eller tilleggstjenester.

Melkemarkedet i Norge reguleres med kvoter på gårdsnivå: Har du kvote til å levere 100.000 liter fra gården din, får du ikke betalt for det overskytende. Det sørger overproduksjonsavgiften for.

Annonse

Dette systemet for produksjonsbegrensning gir mening i en kraftfôr-rik, ekspansiv veksthverdag. Men ikke nå. I dag fungerer det akkurat så stalinistisk som den (om ikke annet) ærlige landbruksminister Sylvi Listhaug erklærte.

Hennes etterfølger, Olaug Bollestad, sier hun ikke ønsker at melk skal tømmes ut. Isåfall kunne hun bare gitt bøndene betaling. Men det vil hun ikke.

Bollestad gjør de berørte bøndene små når hun sier at de ikke kan bidra «med nevneverdige volum» melk.

Tine hevder at det vil være for sent å slippe opp kvotene nå. Det var det ikke i desember 2011, da Tine og departementet fjernet overproduksjonsavgiften. Da fikk bøndene betaling for å dempe smørkrisen og redde landbrukspolitikernes skinn. Det var "helt nødvendig", mente Bondelagets generalsekretær Per Skorge. I dag sitter Bondelaget stille i industribåten.

Tine-direktør Johnny Ødegård gjør helt rett i å føle omsorg for respekten for kvotesystemet. Den var derfor systemet ble midlertidig overprøvd i 2011: Folk flest mistet respekt for et system som hemmet melkeproduksjon under en smørkrise.

I dag har vi en systemskapt tørrmelks- og sjølforsyningskrise, men systemet skal gå sin gang uansett. Sylvi humrer: Det er som i Sovjet-tidens Moskva, da fjernvarmen ble skrudd på 1. september uansett utetemperatur. Et satt system trumfet aktuell virkelighet.

Bollestad og Tine kalkulerer kanskje med at tørrmelk-mangel i industrien ikke er like tabloid som smørmangel i handledisken før jul. Men få skattebetalere synes det er greit å betale for en landbrukssektor som sløser med ressursene og lar importkvoten vokse. Og ingen synes melk i møkkakjelleren smaker godt.

Olaug Bollestad mener at bøndene burde levere sin overproduserte melk gratis på dugnad nå før jul. Jeg har fulgt norske melkebønder som avløser og journalist i 34 år. Jeg har ikke møtt en eneste en som bør føle seg forpliktet til å sponse industrien og Bollestad med gratis melk.

Gjør heller som naboen, og kok gomme og myssmør av overskuddsmelken før jul. Ring en lokalmatprodusent eller Reko-ring. Kok grøt til de gamle på sykehjemmet. Inviter nabolaget til å hente melk gratis.

Resten kan med god samvittighet tappes i sluket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dagligvarebransjens prispress må tas vare på