Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Solvik-Olsens kneblingsforsøk

Frps mørkeblå eminense, Ketil Solvik-Olsen, vil kneble riksaviser som ikke støtter høyresida. Er Solvik-Olsen desperat, USA-inspirert, eller vil han bytte ut demokratiet med en annen styringsform?

Sentralstyremedlem i Frp: Ketil Solvik-Olsen "tar en Carl I Hagen" eller "en Donald Trump", og angriper aviser som ikke støtter høyresidas politikk. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Sentralstyremedlem i Frp: Ketil Solvik-Olsen "tar en Carl I Hagen" eller "en Donald Trump", og angriper aviser som ikke støtter høyresidas politikk. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Frps mange år i regjering med Høyre, uten at velgerne slapp bompenger eller fikk de avgiftslettelsene de var lovet, har tæret på oppslutningen til partiet. På Nationens siste måling fikk Frp 13 prosent. Sp fikk for eksempel 17 prosents oppslutning og er dermed landets tredje største parti.

Det er naturlig at rødgrønn framgang utfordrer Frp, som har lang fartstid som landets tredje største parti. Men det var før deltakelsen i Erna Solbergs regjering, da partiet fikk rundt 20 prosents oppslutning i to valg.

Frps mørkeblå eminense og slugger, tidligere samferdselsminister i Erna Solbergs regjering, Ketil Solvik-Olsen, var nok grundig skuffet over Frps lave oppslutning da han kom hjem fra USA.

Og hvem vet, kanskje Ketil Solvik-Olsen tok med seg inspirasjon fra den amerikanske debatten? For i en indignert Facebook-post angriper han pressestøtten til de meningsbærende riksavisene, som Nationen og Klassekampen. Den tidligere samferdselsministeren tar til orde for å kneble redaktører og kommentatorer i de meningsbærende riksdekkende avisene ved å ta pressestøtten fra disse avisene. Rettere sagt: Han vil kneble de som ikke er enige med Frp.

Solvik-Olsen tar utgangspunkt i Nationen-kommentaren «Ap må gjøre jobben på egen teig», og skriver: «Avisen Nationen skriver at det «dessverre kan spøke for et regjeringsskifte neste år». Bakgrunnen er dårlige målinger for AP/SP/SV. Avisen er bekymret og ber de rødgrønne skjerpe seg!»

Det er neppe nytt for Solvik Olsen at de meningsbærende avisene har meninger på leder- og kommentarplass. Det er jo en viktig del av grunnlaget for at nettopp meningsbærende aviser får statsstøtte. Nettopp for å sikre fri meningsutveksling i den offentlige debatt.

Solvik-Olsen skriver videre: «Så vil nok enkelte si det er viktig med meningsmangfold i mediene. Det kan jeg være enig i. Men da er det jo ikke aviser med rødgrønn slagside som fortjener økonomisk støtte. Meningsmålinger viser jo at sosialistene allerede er overrepresentert i avisene. Tvert imot betyr et slikt argument at aviser som representerer blå side i politikken bør støttes opp om. Det er jo den siden som er underrepresentert.»

Annonse

Dermed er katta ute av sekken: Det er høyresida i norsk politikk som skal ha statsstøtten, og ikke kritikerne av den. Meningsbærende aviser som støtter Frp og Høyre skal nok saktens få statlige penger, dersom Ketil Solvik-Olsen får det som han vil.

Så utfordret av manglende oppslutning, eller kanskje så inspirt av Trumps metode («fake news!»-strategien), er altså Ketil Solvik-Olsen at han foreslår statlig sensur i et land med sterke folkestyretradisjoner.

Ketil Solvik-Olsen er tilsynelatende indignert over at Nationen, «Sammen med Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen, BA, RA og en håndfull andre avisen med historiske rødgrønne sympatier – mottar (...) hundretalls millioner kroner årlig fra statskassen».

I tilfelle det skulle være slik at Solvik Olsen, etter en lang karriere i norsk politikk, ikke er familiær med stortingsflertallets holdning til en fri og demokratisk presse, kan vi altså minne om at mediestøtten er en demokratistøtte.

Pressestøtten skal styrke det norske folkestyret og velgernes mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Bakgrunnen for pressestøtten er den samme som for at stortingsrepresentanter og statsråder fortjener sin lønn. Og bakgrunnen for pressestøtten er den samme som for partistøtten – altså statsstøtten til Frp og de andre norske politiske partiene.

I 2018 kom 86, 4 prosent av Frps inntekter fra staten. Bare 3, 9 prosent av disse var kontingent fra medlemmene.

Til sammenligning hadde Nationen 74, 9 millioner kroner i inntekter i 2018, av disse kom 23, 3 millioner kroner i form av pressestøtte. Det betyr at 31,3 prosent av avisas inntekter i 2018 kom altså fra offentlige myndigheter.

Det er vanskelig, eller rettere sagt umulig, å tro at disse sammenhengene kommer overraskende på Frps Ketil Solvik-Olsen. Han var vitterlig både stortingsrepresentant og statsråd.

Det er heller ingen nyhet at folkestyret koster, men det er også denne styringsformen Norge er tuftet på. Det er oppsiktsvekkende om Solvik-Olsen mener Norge burde hatt et annet styresett - der sensur av meninger har sin naturlige plass. I så fall bør han begrunne det i debatten. Eller er dette utfallet mot meningsmangfold i pressen symptomer på en mer vulgær valgkampstrategi, inspirert av Solvik-Olsens USA-opphold?

Neste artikkel

Strømstøtte nå