Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Solbergs store bondesprang

Før mistet bøndene nattesøvn av tanken på borgerlig flertallsstyre.

Nærmer seg: Statsminister Erna Solbergs regjering har større innsikt og forståelse for norsk landbruk enn tidligere. Her fra et gårdsbesøk i 2014. Foto: Mariann Tvete

Tenk deg at du hadde tatt en telefon tilbake til 2013, og fortalt at en borgerlig flertallsregjering i 2019 ville legge en milliard kroner på bordet i jordbruksforhandlingene - som et forhandlingsutgangspunkt - og at over 600 millioner disse var økte overføringer over statsbudsjettet.

Du ville ikke bli trodd. Ikke på tørre møkka.

I 2013 hadde Erna Solberg nettopp vunnet valget, og dannet regjering med Frp. Jeg tør minne om hva som var det jordbrukspolitiske tankegodset til disse to partiene den gang. Høyre ville kutte jordbruksoverføringene med 1,5 milliarder kroner. Frp 5,5 milliarder.

Solberg satte Sylvi Listhaug inn som landbruksminister, med et soleklart oppdrag: Rensk sektoren for håpløse markedsordninger og utdaterte konsesjonsregler. Listhaug var rett dame på rett plass, hun omtalte som kjent norsk landbruk som "kommunisme på norsk".

Det var i 2013. Mye har skjedd siden den gang. Sylvi Listhaug har gjort både det ene og det andre, uten å gå nærmere inn på det. Erna Solberg har manøvrert på plass en borgerlig flertallsregjering. Det mest slående på jordbruksområdet er likevel kuvendingen høyrepartiene har gjort i landbrukspolitikken.

Det har skjedd en mentalitetsendring i Høyre og Frp i løpet av disse årene med ansvar for jordbrukspolitikken.

For et sprang de har vært med på, Høyre og Frp! Fra kutt og hersk til raus og frisk pengebruk (pluss 1,24 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør), og med tilslutning til bærebjelkene i den samme landbruksmodellen som Listhaug anså som kommunistisk.

Noen av disse - la oss kalle dem nye landbrukspolitiske impulsene - er såklart pådyttet Høyre og Frp fra sine småsøsken i regjering, Venstre og KrF (særlig sistnevnte). For å lykkes med å inkorporere KrF i regjering, og oppfylle drømmen om flertallstyre, har Solberg gradvis kastet vrak på de gamle bondefiendtlige dogmene.

Ære være KrF, for all del, men mitt inntrykk er at det i tillegg har skjedd en mentalitetsendring i Høyre og Frp i løpet av disse årene med ansvar for jordbrukspolitikken. Partiene har opparbeidet en innsikt og forståelse om norsk jordbruk de ikke hadde fra tidligere.

Forleden hadde jeg gleden av å lede en debatt om landbrukets vekstpotensial i Norge. Høyre, Arbeiderpartiet, LO og NHO var tilstede. Der satt de på barkrakker og nikket til hverandres resonnementer. Heller ikke det en gang så ømtåelige toll-ordet fungerte som brannfakkel. Som NHO-sjef Ole Erik Almlid poengterte, det er knapt noen som ser landbrukets importvern som noen trussel lenger.

Annonse

Min tolkning av de siste års jordbruksoppgjør og den generelle samfunnsdebatten om landbruk, er at det nå er etablert en bredere forståelse av landbrukets betydning og muligheter. Tidligere kunne bønder bli omtalt som avlegse figurer med slamsuger i statskassa. Sånt snakk hører vi knapt lenger i det politiske miljøet.

Det er selvsagt landbrukspolitiske skillelinjer. Det er fortsatt lett å skjelne mellom Frp og Senterpartiet. Men jeg mener å se et nytt landbrukspolitisk klima vokse fram. Nå preges debatten av at aktørene befinner seg på samme planet, og ikke i hvert sitt univers.

Det er flere krefter som trekker i samme retning. Verden preges av en pågående klimaendring som truer den globale matproduksjonen. Samtidig blir vi stadig flere verdensborgere. FNs matorganisasjon, FAO, antyder at vi må produsere 70 prosent mer mat i 2050.

Dette tilsier økt landbruksproduksjon i Norge. Og ikke nok med det, behovet for spredning av klimarisiko tilsier landbruk i hele landet, på alle våre matprodusende arealer.

Dette er viktig. For kun få år siden ble bondeorganisasjonenes kamp for å beholde et kostnadskrevende distriktslandbruk sett på som en nostalgisk motivert, oppholdende strid mot en uungåelig effektivisering og sentralisering av matproduksjonen.

Der er vi ikke lenger. Nå framstår bøndenes visjon om et mangfoldig jordbruk over hele landet som framtidsrettet.

I tillegg er erkjennelsen av at det norske petroleumseventyret er på hell er i ferd med å slå rot. Vi har blitt mer opptatt av hva vi skal leve av i framtida. Landbruksproduksjon er en av Fastlands-Norges største næringer, og tillegges større betydning enn tidligere.

Som en ekstra bonus er landbrukets biologiske produksjoner som designet for det grønne skiftet alle snakker om.

Kort sagt, bøndenes interessekamp framstår ikke lenger som et gufs fra planøkonomiens tid. Tvert om, nå er landbrukets produksjoner både nødvendige og tidsriktige.

Det bør gi grunn til større optimisme blant bøndene.

Oppsummert

Avtale

1 Torsdag inngikk staten og bondeorganisasjonene en ny jordbruksavtale med en økonomisk ramme på 1,24 milliarder kroner.

Utenkelig

2 I 2013, da Erna Solberg stiftet en borgerlig regjering, var et slikt scenartio utenkelig.

Nytt klima

3 Vi har fått et nytt landbrukspolitisk klima, der bøndenes interessekamp for et mangfoldig landbruk over hele landet nå framstår som nødvendig og tidsriktig.

Neste artikkel

Genredigering av storfe