Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skog, myr og jord er en del av løsningen

Den norske skogen og naturressursene er til stor hjelp i kampen mot klimagassutslipp.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har lagt fram stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030". Den er godt nytt for alle som er opptatt av jordvern, myr, beitebruk og bærekraftig forvaltning av skogen. Foto: Berit Roald / NTB
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har lagt fram stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030". Den er godt nytt for alle som er opptatt av jordvern, myr, beitebruk og bærekraftig forvaltning av skogen. Foto: Berit Roald / NTB

Klimapolitikk handler ikke bare om elbiler og kjøttforbruk. I regjeringas nye plan for å nå klimamålene i 2030 kommer flere nye og nødvendige tiltak innenfor skog og arealbruk.

Per i dag ligger Norge an til å få et betydelig netto utslipp i denne sektoren, sjøl om tallene ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er noe usikre.

Norge har imidlertid forpliktet seg til at CO2-utslippene ikke skal overskride opptaket på dette området. Dermed er regjeringas plan, som de håper å få bred oppslutning om i Stortinget, både å øke CO2-opptaket i skogen og redusere utslipp som kommer med endring i arealbruk.

Det er godt nytt for alle som er opptatt av jordvern, myr, beitebruk og bærekraftig forvaltning av skogen.

Norges klimaregnskap ser litt annerledes ut enn EUs fordi skog utgjør nesten 38 prosent av landarealet vårt. Karbonen som tas opp, bindes og lagres i den norske skogen utgjør halvparten av de samlede klimagassutslippene i Norge.

Det er et så stort volum at skog og areal-sektoren strengt tatt kunne bidratt til å senke Norges behov for kutt i klimagassutslipp ned til 25 prosent. Men vi regner ikke slik.

I stedet for å senke ambisjonene på eget lands vegne, er det riktig å utrede hvordan man i stedet kan utnytte - og ivareta - den ressursen til fulle, ikke minst fordi klimarbeidet må ha langsiktige perspektiver.

Annonse

Rotevatn vil derfor overoppfylle kravene og kutte 45 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Det overordnede nasjonale målet som skal meldes inn til FN er på 50-55 prosent kutt, inkludert alt.

For å øke opptaket av CO2 i skogen, foreslår regjeringa tiltak for å styrke ungskogpleie, redusere skader fra rotråte og nye planer for planting av riktige, stedegne treslag etter at man har drevet hogst.

Å innføre krav om minstealder for hogst i lov og forskrift står også på planen, samt å legge til rette for skogplanting også på nye arealer. Det er et område regjeringa lenge har vært på bakbeina, til tross for at Miljødirektoratet i en årrekke har pekt på nettopp oppskalering av skogplanting og gjødsling som billige klimatiltak.

Skog er naturlig nok et langsiktig klimatiltak. De tiltakene man gjør i dag vil ikke ha full effekt før om flere tiår. Desto viktigere å ha en plan. Næringa sjøl er på offensiven med innovasjon og initiativer til hvordan man utnytter skogen og trevirket stadig bedre i miljøvennlig industri, resirkulerbare produkter og energiproduksjon som erstatter fossile utslipp.

Hva så med myr og jord? Regjeringa vil kutte utslipp fra nedbygging av såkalt grønne, karbonrike områder. Det blir sentralt når kommuner, byer og regioner skal lage sine arealplaner. Det går rett inn i de høyaktuelle debattene om næringsutvikling versus nedbygging av dyrkbar matjord og om beitebruk versus gjengroing av kulturlandskap.

Med denne lista over klimatiltak, gjør regjeringa det klart at deres politikk er for mer fortetting, mer kompakt bygging og mer ombruk av allerede utbygde arealer før man går løs på urørte områder.

Jordvernet får dermed støtte i denne klimaplanen. Det er sentralt, slik landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) påpeker i et innlegg i Nationen, for å opprettholde eksisterende karboninnhold.

Det samme gjelder myr. Regjeringa vil restaurere myr og annen våtmark som er ødelagt. De vil også utvikle en konkret strategi for å hindre mer nedbygging av myr - også når det planlegges til andre formål enn landbruk. Det kan stikke kjepper i hjulene for vegutbygging og andre samferdselsprosjekter, som ferjefri E39.

Norges grønne lunger får et lite forsvarsskrift i klimameldinga fra statsråd Rotevatn. Parallellt med at de reelle utslippene må ned, er det helt nødvendig å ta vare på, skjerme og videreutvikle de naturlige karbonlagrene vi har. Det bør ikke være politisk kontroversielt at vi skal la jord og skog gjøre jobben de kan best.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utslippskostnad på rett sted