Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I denne e-posten til stortingsrepresentantene ligger Nav-skandalen med over 135 sider med andre EØS-

Hvordan Stortinget behandlet det EØS-regelverket Nav-skandalen handler om? Jo, via e-post sommeren 2011.

Sommeren 2011 ble stortingsrepresenantene informert om det nye EØS-regelverket som førte til NAV-skandalen, gjennom en e-post på over 135 sider. Foto: Jon-Fredrik Klausen

Rett etter redegjørelsen om Nav-skandalen tirsdag, sto EØS-debatt på Stortingets agenda. Fra talerstolen sa stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) følgende: «Som lovgivere, som stortingsrepresentanter i landets nasjonalforsamling, har vi et ansvar for å vedta lover. Gjennom EØS-avtalen er vi i ferd med å abdisere fra det ansvaret.» Nav-skandalen viser hvor langt Stortinget er kommet i abdiseringen, eller sin «avgang som lovgivere» i EØS-saker.

Det var ikke mange journalister som hørte advarselen fra Gjelsvik. Nationen var alene i Stortingets presselosje under EØS-debatten. TV 2 stakk innom en liten stund. Som alle nå vet, er kjernen i Nav-skandalen nettopp EØS. Pressens fravær var oppsiktsvekkende, ikke minst med tanke på at flere redaktører og kommentatorer har beklaget at pressen ikke avdekket Nav-skandalen tidligere.

Det handler altså om en rettsskandale som savner sidestykke i norsk historie. Norske borgere er urettmessig fratatt sin frihet og puttet i fengsel. Mange har betalt Nav hundretusenvis av kroner uten grunn. Så langt handler det om 2.400 saker, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Det kommer til å bli flere.

Hvordan kunne det skje – i rettsstaten Norge, i det demokratiske Norge? Hvem har ansvaret? Hvordan kan det ryddes opp slik at det aldri skjer igjen?

Den ansvarlige statsråden, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), har selvsagt sin tunge del av ansvaret, og må svare for det. Redegjørelsen Hauglie holdt i Stortinget tirsdag, ga ikke tilfredsstillende svar. Dersom en ansvarlig statsråd blir sittende etter at en så alvorlig rettskandale kunne utarte på hennes vakt, har knapt en eneste statsråd noe å frykte noen gang i møte med Stortinget.

Det står like klart at Nav-ledelsen bør ta sitt ansvar ved å gå av. Mistilliten til Nav-ledelsen er et faktum. Ved å tviholde på jobben, bidrar Nav-direktør Sigrun Vågeng til å svekke tilliten til Nav ytterligere. Det er ingen grunn til å ha tillit til at nåværende Nav-ledelse kan rydde opp etter skandalen på en god nok måte.

Samtidig er flere å klandre. Rettsvesenet stoppet heller ikke skandalen i tide. Det er foruroligende. Og, som nevnt, pressen avdekket heller ikke skandalen, og redaksjonene bør spørre seg selv hvorfor.

Annonse

Og ikke minst: Hvor har Stortinget, lovgiverne, vært? Hva med de som behandler den jevne flommen av nytt regelverk fra Brussel? Leser de ikke det regelverket de har ansvaret for å behandle?

«De fleste EU-direktiver kommer ikke engang til behandling i plenum i Stortinget, slik for eksempel trygdeforordningen ikke gjorde i 2011», sa Sigbjørn Gjelsvik tirsdag, og nevnte noe om en e-post. Lovbehandling per e-post? Er det mulig?

Hvordan ble EUs trygdeforordning – som Nav tilsynelatende ikke kjente til og åpenbart ikke fulgte, til norsk lov?

Jo, den kom i en e-post til noen stortingsrepresentanter midt på sommeren. Forordningen omtales av Arbeidsdepartementet over halvannen side av den 138 sider lange e-posten. Det var ikke noe møte om saken, fordi det var sommer og ikke stortingssesjon, og da møtes ikke Europautvalget.

Stortingsrepresentantene i Europautvalget, «Stortingets organ for konsultasjoner med regjeringen om aktuelle EU/EØS-spørsmål», fikk e-posten sommeren 2011. Trygdeforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004) omtales på side 17 og 18. Under overskriften «Sakkyndige instansers merknader» oppsummerer departementet: «Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.»

Stortinget behandlet altså ikke det regelverket som Nav-skandalen handler om, i plenum - ikke i møte i Europautvalget en gang. I tillegg er det slik at Norge er forpliktet til å vedta nye EU-regler på EØS-området. Gjelsvik har god grunn til å konkludere med at Stortinget har abdisert i EØS-saker.

Men: Hvordan i all verden kunne en ekspertgruppe fra flere departementer gå god for trygdeforordningen i e-posten i 2011, uten at den ble kjent – og fulgt – etterpå?

Uansett hva en mener om EØS, bør alle som er opptatt av folkestyret takke EØS-kritikerne i Stortinget for forsøkene på å vokte demokratiet og retsstaten: Da regjeringas melding «Eksport av norske velferdsytelser» ble behandlet i Stortinget, var Senterpartiets Per Olaf Lundteigen saksordfører.

Lundteigen insisterte på at det skulle gå klart fram av komiteens innstilling (Innst. 108 S for 2017-2018) at «bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og sågar går foran dette dersom det er motstrid mellom de to regelsettene». Ap, Høyre, Frp og Venstre stemte imot, og formuleringen ble stående som en mindretallsmerknad fra Sp og SV.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

På tide å gjøre noe