Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal vi HA gruvedrift?

Før du skal ut og slåss ved en fjord, kan det være en idé å ha tenkt gjennom spørsmålet.

Alternativ: Om vi erstatter kobber med aluminium, kan vi la Repparfjord i fred. Prisen er flere slike gruver i Brasil - og høyere klimautslipp. Foto: Ricardo Moraes/Reuters
Alternativ: Om vi erstatter kobber med aluminium, kan vi la Repparfjord i fred. Prisen er flere slike gruver i Brasil - og høyere klimautslipp. Foto: Ricardo Moraes/Reuters

Hvis du liker mobilen din, hvis du vil fortsette å kjøre elbil eller du bare vil slippe å levere inn gullsmykkene dine til resirkulering, vil du gjerne svare at ja, da må vi så klart ha gruver.

Skal vi ha noen av dem i Norge? Vi har ikke barnearbeid. Vi har utslippsregler som kan stenge gruver. Vi har konsekvensutredninger og forbud mot bruk av prioriterte miljøgifter. Og vi har ganske mye av ganske mange grunnstoffer og mineraler i berg og fjell.

Vi har også mye plass å legge steinrestene på. Slagghaugene på Røros er i dag en vernet turistattraksjon. Dessverre har vi også mye vind og nedbør, som tærer og bryter ned gruveavgangen og fører skadelige greier til luft, elv og innsjø.

Men vi har også dype, smale terskelfjorder med lav gjennomstrømming, nær mange av bergressursene. Det har nesten ingen andre land i verden. Det betyr ikke at vi alltid skal legge gruverestene i fjorden. Det betyr bare at det siste stedet der sjødeponi bør forbys, er Norge.

Miljødirektoratet advarer mot Venstres ønske om å forby sjødeponi. Det vil i mange tilfeller gi de mest miljøfiendtlige gruveløsningene, heter det i en fersk rapport.

Miljødirektoratet advarer mot Venstres ønske om å forby sjødeponi. Det vil i mange tilfeller gi de mest miljøfiendtlige gruveløsningene.

Kobberdrift ved Repparfjord vil påvirke beitebruken i området, slik gruver ofte gjør. Beiteretten er ingen rundingsbøye. Men utmarka er også mer enn beite. På store deler av Østlandet innskrenkes beiteretten fordi storsamfunnet ønsker rovdyr der. Tidlig sanking, krav om avbøtende tiltak og beitenekt belaster utmarksbrukerne. Ulempe kompenseres i Hedmark, slik den vil bli kompensert i Kvalsund.

Norge er storforbruker av metaller som krever gruvedrift. Men i de siste 50 årene har Europa stengt ned gruver, mens andre land har gravd nye. Kina dominerer leveransene til Europa og Norge av et tjuetall metaller som finnes i de elbilene, vindmøllene, mobiltelefonene vi kjøper.

Vi liker å snakke om matsikkerhet og -sjølforsyning. Bør vi ikke ta ansvar for å øke selvforsyningen av samfunnskritiske grunnstoffer?

Annonse

Sametingspresident Aili Keskitalo påpeker at en kobbergruve i Repparfjord ikke kan berge verdens klima. Her står hun i godt selskap. Et nedlagt norsk oljefelt berger ikke verdens klima, påpeker Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (lobbyist som liker olje) og Øystein Olsen (sentralbanksjef som liker salat med olje). Et hundretall norske ulver berger ikke verdens ulvestamme på hundretusener av ulv, påpeker ulvekritikerne.

Nokså mange mener vi må kutte oljepumping og ta vare på ulven likevel. For å ta vår del av ansvaret.

Vi kan bruke aluminium istedenfor kobber, sier de som jobber med... aluminium. Men aluminium krever mange ganger så mye energi å produsere, og leder strøm dårligere enn kobber. Og tre av fire kilo kobber brukes til el-formål.

Aluminium har den fordelen for Norge at gruvene og utslippene ligger i Guinea, Jamaica og Brasil. Vi kan derimot tjene godt på å skipe råstoffet til foredling i Norge. Utslipp fra gruver i Brasil, skip og smelteverk gir jo ikke grumsete vann i vår fjord. Vi kan fortsette å fiske i lykkelig isolasjon, inntil havet stiger og blir for varmt for torsken.

Oppsummert

Grunnleggende

1 Vi må ikke ha mobiltelefoner, elbiler eller grønt skifte. Hvis vi vil ha det, må vi grave et sted.

Gruver i Brasil

2 I lille, rike Norge har vi råd til å importere både mat og metaller. Er det solidarisk?

Skal bare...

3 Vi kan vente på ny teknologi til å dekke dagens klimabehov. Eller vi kan bruke den vi har i dag, i dag.

Kan økt resirkulering av metaller gjøre nye gruver overflødig? Forskere ved nederlandske universiteter varsler "en sterk vekst i etterspørselen etter kobber" i en fornybar energifremtid. Norges fagorgan på området , NGU, melder om "stort behov" for nye kobbergruver. Organet varsler dobling av kobberforbruket de neste 20 årene.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, antyder at vi må vente på mer miljøvennlige gruver: Vi kan si nei til dem som faktisk vil utvinne i dag, fordi noen kanskje vil gjøre det bedre til neste år.

Det kan vi jo, om vi synes har god tid i klimaarbeidet. Jo mindre kobber vi graver opp, jo dyrere vil kobber bli, jo dyrere vil elbiler og vindmøller bli, og jo lengre kan vi pumpe lønnsom olje. Hurra, sier Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Øystein Olsen. Klimaet, hva sier det?

Kanskje at de som vil investere i det grønne skiftet i dag, bør gjøre det med den beste teknikken som er gjennomførbar i dag. Å si ja til gruvedrift bare når vilkårene er så strenge at ingen vil drifte gruva, er å si nei til gruvedrift.

Snart vil en finnmarking sette seg i en elbil med 80 kg kobber og kjøre til Repparfjord for å demonstrere mot kobberutvinning. Smykket i halsgropen er utvunnet i Sør-Amerikas sølvgruver, der 8 millioner arbeidere, mange av dem urbefolkning, har jobbet seg til døde.

Ironien smaker metall.

Neste artikkel

Faktisk et forsøk på å finne tallene bak påstandene om vindkraft