Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sissener in the morning

Sissener gir 100.000 klamme kroner til Sp, mens Agenda kaster et vått pledd over rødgrønne politikere. Valgkamp er litt som fotball, alt kan skje.

Aksjeforvalter: Jan Petter Sissener gir pengestøtte til Oslo Senterparti og vil ha Høyre-samarbeid for pengene. Foto: Knut Falch / NTB
Aksjeforvalter: Jan Petter Sissener gir pengestøtte til Oslo Senterparti og vil ha Høyre-samarbeid for pengene. Foto: Knut Falch / NTB

For ikke lenge siden, advarte aksjeforvalter og investor Jan Petter Sissener kraftig mot mørke skyer, det vil si en rødgrønn regjering. "Dessverre er det alltid skyer i horisonten. Den verste skyen vi har lokalt i Norge, er utsiktene til en rødgrønn regjering", sa Sissener under et digitalt vårmøte med sine kunder, ifølge Nettavisen.

Sissener in the morning, Sissener in the evening – byr på tilsynelatende ganske forskjellige historier i norsk offentlighet.

For i slutten av juli dyttet Sissener 100.000 kroner i neven på Oslo Sp, og ymtet om at han skal stemme på Sp. Han er nemlig "frustrert over Erna", men legger heller ikke skjul på at det er "litt taktikkeri inn i bildet. Dersom jeg innser at høyresiden og den sittende regjeringen er tapt, kan jeg komme til å stemme på Vedum, for å få et sterkt Senterparti", sier Sissener til Nationen.

Sissener gjør det en smule klamt for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som brukte landsmøtetalen sin til å snakke om rettferdig fordeling. Sissener oppfordrer Sp kraftig til å samarbeide med Høyre, partiet som Sp har vært det fremste opposisjonspartiet til. Og SV, som Sissener liker svært dårlig, må selvsagt for enhver pris forsakes av Sp – uavhengig av valgresultat.

Sissener er en av de milliardærene som ser seg nødt til å oppdra både allmue og politikere en smule. Dersom Vedum ikke "holder garantien mot å samarbeide med SV", da er det nord og ned med Sp-lederen. Og "Sp og Høyre har mye mer til felles enn Ap og Sp", kan Sissener opplyse Sp om. Money talks.

Litt som milliardæren Stein Erik Hagen, som skal ha valuta for pengene han har plassert i Høyre. Og som finner det nødvendig å være grundig nedlatende overfor folk som mottar en eller annen støtte fra Nav, slik mange av oss kan trenge fra tid til annen.

Og så har vi Gustav Witzøe, milliardæren som sier "det kan komme en dag der det blir aktuelt for familien å flytte til utlandet for å unngå skatten", etter å ha tjent seg til mangemilliardær i norske fjorder.

Annonse

Nei da, vi har ikke problemer med å se at forskjellene i Norge har økt – i hele landet.

Daglig leder i den sosialdemokratiske tankesmia Agenda har smidd sitt valgkampinnspill om ulikhet: "Vi trenger en ulikhetskommisjon", erklærer Trygve Svensson, i en kronikk i Aftenposten.

Det er fristende å kvittere med "snakk for deg selv". Andre kan nok ha helt andre forventninger til en rødgrønn regjering.

Agenda-lederen mener at utnevnelsen av en slik kommisjon må inn i en rødgrønn regjeringsplattform. "I motsetning til politikere er ikke medlemmene i en NOU (Norges offentlige utredninger) på valg. De kan tenke fritt. Så blir det opp til våre folkevalgte hvordan de vil bruke kunnskapen", skriver tankesmie-sjefen som skal stå Ap nær.

Mange har sakket så sørgelig akterut; lavtlønte, løsarbeidere, unge som ikke har mulighet til å skaffe seg sin egen bolig, eldre på slitte og underbemannede sykehjem, 115.000 barn i fattigdom, folk som har gått ned i reallønn – samtidig som Solberg-regjeringa har bidratt til å doble milliardærenes formuer.

Disse gruppene, og alle som er opptatt av sosial rettferdighet i hele landet, trenger nok først og fremst en politikk som utjevner forskjeller og fordeler makt mest mulig rettferdig. En politikk de folkevalgte står ansvarlige for. Det er det de får tillit i valg til å gjøre.

Hva en ny rødgrønn regjering vil gjøre for å utjevne urimelige forskjeller etter åtte år med sentralisering og privatisering, blir langt viktigere i en regjeringsplattform – enn en "ulikhetskommisjon" av "frie" tenkere.

Agenda er til dels finansiert av LO. Dersom Agenda trenger systematisk kunnskap for å få bedre grep om ulikhetens årsaker og konsekvenser, kan tenketanken spørre Fellesforbundet om sosial dumping her til lands og i Europa. Spørre om fagforeningsknusingen i Europa, om økningen av løsarbeid og folk i prekære livssituasjoner. Spørre hvorfor norsk ungdom ikke vil utdanne seg til rørleggere eller malere lenger.

Spør Fagforbundet om konsekvensene av Solberg-regjeringas sentralisering, om hvordan det har påvirket velferdstjenestene i distriktene, og offentlig ansatte. Spør om usikkerheten folk må leve med når nærpoliti blir fjernpoliti og fødeavdelinger legges ned.

Systematisert kunnskap er selvsagt aldri gæærnt. Men å lansere en kommisjon av folk som "i motsetning til politikere" tenker fritt, blir som å kaste et vått ullpledd over både velgere og stortingskandidater som bruker valgkampen til å forplikte seg til å gjøre noe med ulikheten.

Neste artikkel

Å styrke ungdomsorganisasjoner utenfor Oslo er en tjeneste for demokratiet