Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sentraliseringsmotoren holdes varm

Styret i Nord universitet gjør sentraliseringsjobben for regjeringen. Et finurlig politisk håndverk ligger bak.

Nord og ned: Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland reiste til styremøtet i Nord universitet, og ble vitne til at studiestedene Nesna og Sandnessjøen ble lagt ned. Foto: Hans Petter Sørensen/Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland/NTB scanpix
Nord og ned: Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland reiste til styremøtet i Nord universitet, og ble vitne til at studiestedene Nesna og Sandnessjøen ble lagt ned. Foto: Hans Petter Sørensen/Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland/NTB scanpix

Det gikk som fryktet for Nesna og Sandnessjøen. Styret i Nord universitet la onsdag ned de to studiestedene på Helgeland som i dag utdanner lærere og førskolelærere (Nesna) og sjukepleiere (Sandnessjøen).

Nedleggelsene opprører selvsagt helgelendingene. De oppfatter det som et løftebrudd. Da distriktshøgskolene i Nordland og Nord-Trøndelag ble slått sammen med Universitetet i Nordland, og dannet det nye Nord universitet, ble det sagt at studiestedene i distriktene skulle styrkes.

Det ble til og med inngått en intensjonsavtale om at lærerutdanningen i Nesna skulle bevares og styrkes, en avtale som gjorde at flere fylkespolitikere i Nordland sa ja til fusjonen. Avtalen var ikke verd papiret det var skrevet på.

Som kommunestyremedlem Magne Lyng Hansen (Ap) i Nesna skrev til avisa Nordlys, der han satt på bussen ned til det skjebnesvangre styremøtet på Værnes onsdag: "Nord universitet har bygget ned Nesna og Helgeland fra dag én av fusjonen, for så å foreslå nedleggelse etter kun tre år".

Disse nedleggelsene får konsekvenser for Helgeland. Både lærerutdanningen i Nesna og sjukepleierutdanningen i Sandnessjøen er profesjonsutdanninger som har forsynt Helgeland med sårt tiltrengte fagfolk.

I Nationen skrev nylig sjukepleier og førsteamanuensis ved utdanninga i Sandnessjøen Jorunn Hov at utdanningstilbudet ble etablert fordi tilgangen på sjukepleiere i distriktene var for liten. Studietilbudet har produsert i snitt 17 sjukepleiere hvert år, hvorav over 90 prosent av de studentene som bodde i en helgelandskommune ved oppstarten av utdanninga, ble boende.

Hov peker på at mange av dem som har søkt seg til Sandnessjøen nettopp gjorde det fordi det var den sjansen de så for å kunne utdanne seg til sjukepleier. Mange har kombinert studiene med jobb eller familieliv. Mange av disse studentene ville ikke hatt mulighet til å ta denne utdanningen, uten et studietilbud i Sandnessjøen.

Annonse

Nå legges tilbudene ned. Som et svar på at Nord universitet sliter med å innfri kravene til forskning, publisering og produksjon av doktorgrader, ønsker styret å samle kreftene på færre studiesteder.

Enkelte mener at styret ikke tok kraftig nok i, og at universitetet burde sentraliseres enda mer, også i det gamle Nord-Trøndelag. Ansattrepresentant i styret, Espen Leirset, frykter nå at Bodø vokser seg stor og sterk i Nordland, mens universitetet smøres altfor tynt utover i Trøndelag. "Manglende satsing på én campus i Trøndelag vil drenere kraft ut av den trønderske delen av universitetet, sa han i styremøtet.

Dette er altså logikken. Skal forskningen holde mål, skal det publiseres nok, skal det bli doktorgrader, må studiestrukturen sentraliseres. I dette perspektivet er det ikke lenger plass til profesjonsutdanninger i distriktene, de skolene som har utdannet fagfolk til blant annet helse- og utdanningssektoren i distriktene.

Denne utviklingen kommer ikke som noe sjokk på alle som har fulgt med på sentraliseringsbølgene som skyller over landet. Dette var et forutsigbart resultat av reformen for høyere utdanning som daværende utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen gjennomførte med list og lempe.

I en kombinasjon av løfter og skremsler slo distriktshøgskoler og universiteter seg "frivillig" sammen. Høgskoler som slo seg sammen ble lokket med universitetsstatus. Og på den andre siden, om de likevel valgte å stå alene, sto de i fare for å tape terreng i det resultatbaserte inntektssystemet for høyere utdanning.

Som vi ser med tilfellet Nord universitet, brukes kravene til forskning og publisering som en brekkstang for å sanere studieplasstrukturen.

Det politiske håndverket til regjeringen er finurlig. Den har lagt rammer for høyere utdanning som vanskelig lar seg gjennomføre uten å legge ned distriktsbaserte studietilbudet. Samtidig slipper den å treffe de upopulære nedleggingsvedtakene selv. De overlates til universitetsstyrene.

Samtidig sørger regjeringen å holde sentraliseringsmotoren varm. For hva skjer når studietilbudene i distriktene forsvinner?

Jo, det vil bli vanskeligere å rekruttere fagfolk i distriktene. Og husk hva som er denne regjeringens fremste argument for ytterligere kommunesammenslåinger: Nettopp at det blir lettere å rekruttere fagfolk.

Oppsummert

Legges ned

1 Lærerutdanninga i Nesna og sjukepleierutdanninga i Sandnessjøen legges ned, har styret i Nord universitet bestemt.

Forutsigbart

2 Denne utviklingen er et forutsigbart resultat av reformen for høyere utdanning, der en rekke distriktshøgskoler og universiteter slo seg sammen.

Mer sentralisering

3 Å svekke profesjonsutdanningene i distriktene vil gi mer vann på mølla for sentraliseringsivrige politikere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gruvedrift for grønt skifte og lokale arbeidsplasser