Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Senterpartiets EØS-dilemma

Nå er det flere Sp-velgere som sier ja til EØS-avtalen enn nei. Senterpartiet har et EØS-dilemma i fanget. Statsminister Boris Johnson kan kanskje hjelpe til.

Gule vester: Her støtter Trygve Slagsvold Vedum de demonstrerende Norwegian-ansatte foran Stortinget. Sp-lederen ser ut til å ha et EØS-dilemma i fanget. Foto: Jil Yngland / NTB
Gule vester: Her støtter Trygve Slagsvold Vedum de demonstrerende Norwegian-ansatte foran Stortinget. Sp-lederen ser ut til å ha et EØS-dilemma i fanget. Foto: Jil Yngland / NTB

Så hvordan kan det ha seg, at Sp-velgerne ser ut til å være mildere stemt overfor EØS enn tidligere? Og mer positive til EØS enn partiets EØS-kritiske politikk tilsier?

Senterpartiets programutkast, som nå er på høring i partiorganisasjonen, har følgende formuleringer om målet for partiets EU og EØS-politikk: Senterpartiet vil være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en norsk søknad om EU-medlemskap. Sp vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU. Det norske folket skal selv påvirke avgjørelsen om Norge skal være medlem i EØS gjennom en folkeavstemning.

Ut fra Sentios ferske EU/EØS-måling for Nationen og Klassekampen, så vil EØS-motstanderne her til lands gått på et dundrende tap dersom det var folkeavstemning om EØS i morgen. Målingen viser rekordhøy støtte til avtalen. Over 63 prosent av de spurte sier ja til EØS. Drøye 21 prosent sier nei til EØS-avtalen, mens 15,4 prosent sier de ikke vet.

Blant Sp-velgerne sier 49 prosent av de spurte at de støtter EØS-avtalen og 39 prosent at de er EØS-motstandere. 13 prosent er usikre.

Når flere nordmenn totalt støtter EØS, er det naturlig at noen av dem også er Sp-velgere. Ikke minst med tanke på at partiet har fosset fram på meningsmålingene, nå også i de store byene.

Den store oppslutningen om EØS er neppe så overraskende så lenge Storbritannia sliter med å få en handelsavtale med EU på plass. For britenes del må avtalen være «forenlig med vår suverenitet, og som tar tilbake kontrollen over våre lover, vår handel, og våre farvann», som den britiske sjefforhandleren David Frost formulerer det. Slik brexit-forhandlingene forløper nå, er det langt fra sikkert at det er en avtale på plass før nyttår. Partene forhandler på overtid nå.

Annonse

Statsminister Boris Johnson har gjort det klart at han ikke vil utsette forhandlingsfristen. Dermed kan det ligge an til en «no deal-brexit». Det kan virke uklart hva «no deal» vil innebære, til tross for at WTO-regelverket vil ligge til grunn. Og til tross for at EU har handelsavtaler med en rekke andre land, avtaler som ikke innebærer krav om suverenitetsavgivelse fra handelspartneren.

Uansett; fram til britene har fått en avklaring, er brexit-forhandlingene egnet til å bygge opp under norske EU/EØS-tilhengeres historie, som grovt sagt er slik: «Det finnes ikke noe annet alternativ til EØS enn kaos og tapt markedsadgang». Men den dagen britene får en ordning med EU, er denne ja-historien utløpt på dato. Da kan det bli EØS-motstandernes tur til å bruke Storbritannia som (enda) et eksempel på at det finnes alternativ til EØS-avtalen.

Når det gjelder støtten til EØS i Sp-rekkene, så er det rimelig å anta at mye av forklaringen ligger i partiets økte oppslutning. En del av Sps nye velgere kommer fra Ap, der partiledelsen mangler tradisjon for å kritisere den maktoverføringen fra Stortinget til overnasjonale organer som EØS innebærer. På den annen side kan noen av de nye Sp-velgerne i LO-rekkene ha tydd til Sp nettopp på grunn av partiets EØS-politikk.

Dermed er vi ved Sps dilemma: Risikerer partiet å miste nyvunnet oppslutning på grunn av partiets EØS-motstand? Kan for eksempel «gamle» Ap- eller KrF-velgere skremmes bort igjen av partiets EØS-kritikk? Kan «gamle» trofaste Sp-velgere skremmes bort dersom partiet myker opp sin EØS-linje?

Fasiten på disse spørsmålene er ikke tilgjengelig. Men en ting er sikkert – så langt har ikke Sp tapt på tydelige argumenter og en tydelig politikk. Og i en eventuell rødgrønn regjering etter valget neste år, vil Ap bli nødt til å gi et visst rom for Sps – og antakelig SVs – konkrete EØS-kritikk. Styrkeforholdet mellom de rødgrønne partiene er betydelig endret.

Det er liten grunn til å tro at Sp vil stå på et krav om oppsigelse av EØS-avtalen i eventuelle forhandlinger om en rødgrønn regjering. Disse formuleringene i programutkastet vil ligge til grunn: Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen aktivt slik at Norge reserverer seg mot direktiver og forordninger som truer grunnleggende norske interesser eller hensynet til folks trygghet for arbeid, helse, miljø og sikkerhet. Avvise å inkludere i EØS-avtalen regelverk som ikke er EØS-relevant.

Debatt om konkrete konsekvenser av EØS-avtalen, som sosial dumping, EU-kontroll over norsk energipolitikk og norsk jernbane, fører gjerne til lavere oppslutning om EØS. Det kan være at en brexit-løsning uten overnasjonalitet vil gjøre det aller største utslaget i norsk EØS-debatt nå. Så kanskje statsminister Boris Johnson utraderer Sps EØS-dilemma.

Neste artikkel

Gjermundnes trenger nytt fjøs nå