Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Selvråderett i salamiskiver

Høyesterett godkjenner avgivelse av norsk suverenitet til EU "i tynne salamiskiver". Men ikke nødvendigvis i tjukke skiver.

"All makt": Høyesterett mener stortingsflertallet kan bruke salamitaktikk for å flytte makt til EU. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
"All makt": Høyesterett mener stortingsflertallet kan bruke salamitaktikk for å flytte makt til EU. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stortingsflertallet kan avgi suverenitet til EU på jernbaneområdet med simpelt flertall fordi stortingsflertallet har avgitt suverenitet med simpelt flertall så mange ganger før.

Det er hovedkonklusjonen i Høyesteretts betenkning til Stortinget.

For første gang siden 1945 ba altså Stortinget Høyesterett om en betenkning. Spørsmålet var: Kan Stortinget avgi makt direkte til EU og EUs overvåkingsorgan for jernbane, ERA, ut fra Grunnlovens paragraf 26 annet ledd?

Stortingsflertallet har flere ganger avgitt myndighet til EU gjennom EØS, ut fra Justisdepartementets lovavdelings forsikringer om at overføringen av makt har vært "lite inngripende". Dermed er makt flyttet fra Stortinget til EU ved simpelt flertall, med Grunnlovens paragraf 26 annet ledd som tvilsom hjemmel.

Ellers krever Grunnlovens paragraf 115 tre fjerdedels flertall i Stortinget for å avgi suverenitet på et saklig begrenset områder til en organisasjon Norge er medlem av. Det er paragraf 115 som etter ordlyden regulerer suverenitetsavståelse.

Både Ap-ledelsen og Høyre har som mål å få Norge inn i EU. Det er bakteppet for at suverenitet til stadighet er avgitt gjennom EØS ved simpelt flertall.

Bordet fanger.

Høyesterett er kommet til at Stortinget har avgitt suverenitet til EU med simpelt flertall 19 ganger. Og nettopp derfor konkluderte Høyesterett 26. mars slik: Avgivelsen av makt til EU på jernbaneområdet er "lite inngripende" og kan foregå ved simpelt flertall etter Grunnlovens 26 annet ledd.

Høyesteretts logikk er altså at Stortingets praksis er i henhold til Grunnloven, fordi den er Stortingets praksis.

Samtidig erkjenner Høyesterett at hjemmelen, paragraf 26 annet ledd, er svak: Det fremgår heller ikke av ordlyden i § 26 annet ledd at samtykke etter denne bestemmelsen er tilstrekkelig ved slike myndighetsoverføringer. Ordlyden (...) stenger imidlertid ikke for en slik forståelse.

Annonse

Det er urovekkende sider ved Høyesterett argumentasjon. Som jussprofessorene Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen påpeker i en ekspertkommentar i Juridika: "Dersom Stortingets praksis til ei kvar tid var uttrykk for og bestemmande for gjeldande statsrett, hadde vi klart oss utan ei grunnlov og utan domstolar til å handheve ho."

Hver 17. mai holder norske folkevalgte festtaler om folkestyrets grunnmur: Grunnloven. Det hindrer ikke Høyesterett i å gå langt i å tolke bort opposisjonens grunnlovsfestede mindretallsrett. Og det etter at Stortinget i grunnlovsrevisjonen i 2014 vedtok å beholde paragraf 115 med krav om kvalifisert flertall ved suverenitetsavståelse. Det er et ubehagelig paradoks.

"Etter utgreiinga til Høgsterett er no vedtaksforma i Grunnlova § 115 praktisk sett ut av kraft. Paragrafen står framleis i Grunnlova med tekst og det heile, men orda er no utan operativt juridisk innhald", konkluderer Holmøyvik og Eriksen.

Kjetil Widesvang i Dagens Næringsliv skrev ganske treffende om Høyesteretts konklusjon: "Stortinget har full rett til å se bort fra et blokkerende mindretall og gi bort norsk selvråderett i salamiskiver, bare de er tynne nok – fordi det er dette de folkevalgte faktisk ønsker." (Det burde vært korrigert til "dette et flertall av de folkevalgte ofte ønsker".)

"Tynne nok skiver" er stikkord. For Høyesterett ser ut til å sette grenser for salamitaktikken: Gjennom stadige myndighetsoverføringer som hver for seg anses som "lite inngripende", kan man til slutt stå overfor en myndighetsoverføring som, om den var blitt presentert under ett, ville ha krevd kvalifisert flertall (...) Høyesterett antar at det må gå en slik grense også ved trinnvise myndighetsoverføringer. (Side 20 i betenkningen.)

Så hvor drar Høyesterett grensa for salamitaktikk? Avgivelse av ei skive suverenitet til EUs jernbanebyrå ERA er altså innenfor. Men hva med andre EU-byråer? Tja. Høyesterett viser også til at da Stortinget avga suverenitet til EUs finansbyrå, ble kravet om tre fjerdedels flertall (paragraf 115) brukt - fordi avgivelsen var større enn "mindre inngripende".

Dermed er utfallet av Acer-saken på ingen måte gitt. Stortingets behandling av Acer kommer som kjent til konkret behandling i Høyesterett.

Energibyrået Acer får stadig mer makt i EU. Det blir mer og mer krevende å hevde at avgivelse av suverenitet på et så samfunnsmessig viktig område som energipolitikk, er mindre inngripende enn myndighetsavgivelsen til EUs finanstilsyn.

Norge er åpenbart ikke "medlem av" EUs kontrollorgan for energi, Acer.

Høyesterett skriver: Som nevnt (..) kommer spørsmålet i en særstilling dersom myndigheten overføres til en organisasjon der Norge ikke er medlem. Rammene for å anse myndightsoverføringen for lite inngripende vil da være snevrere enn dersom tilsvarende myndighet var blitt overført til en organisasjon der Norge var medlem. (Side 22.)

Så til tross for at Høyesterett går langt i å parkere paragraf 115, så trekkes altså innholdet i bestemmelsen inn i vurderingen. Det ser ut til at Høyesterettt foretar en slags gardering.

Neste artikkel

Norsk landbruk er i spill