Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Se dette menneske

Kristne og miljøbevegelse synes å være enig om at mennesket har et spesielt ansvar for kloden. Da må vi også ha spesiell verdi.

Makt og ansvar: Greta Thunberg er ikke en hvilken som helst art. Foto: Melissa Renwick/AP
Makt og ansvar: Greta Thunberg er ikke en hvilken som helst art. Foto: Melissa Renwick/AP

Det begynner å ligne en debatt, etter at partileder Kjell Ingolf Ropstad så ubehjelpelig forsøkte å ta opp menneskesynet i miljøbevegelsen.

Er det virkelig slik at menneskeverdet blir mindre hvis dyreverdet løftes opp og fram? Har vi rett til å herske over naturen?

Miljøbevegelsen har respekt for skaperverket, men ikke alltid dem på toppen, mener Ropstad. Det er han ikke alene om å mene.

MDG-er Øyvind Strømmen skriver i Fri Tanke om menneskforakten i miljøbevegelsen. Arne Næss' dypøkologi problematiserte vårt menneskesentrerte verdenssyn. Det kan også gi negative reflekser, mener Strømmen: At demokratiet ikke er nok (les Extinction Rebellion). At mennesket er en kreftsvulst på kloden.

I 2015 sa miljøforkjemper Paul Ehrlich at ideen om at alle skal få så mange barn som de vil, er som å la alle få hive så mye søppel i naboens bakgård som man vil.

Nazistenes blod og jord-doktrine skulle skape et økologisk lebensraum som kombinerte strenge dyrevernlover med tvangsflytting av folk fra tyske skoger og massemord på slavere i øst. I vår tid heter det "save the trees, not the refugees", hos amerikanske Pine Tree Gang.

Setter den norske miljøbevegelsen dyr foran mennesker? Knut Arild Hareide sa for et drøyt år siden at MDG er føre var når det gjelder genmodifisering av planter og dyr, men når det gjelder "å bruke gen- og bioteknologien på mennesker, velger derimot MDG ikke å fronte føre var-prinsippet".

Hareides etterfølger har pekt på en kronikk fra Grønn Ungdom-leder Teodor Bruu, som omtaler menneskeverd som et ekskluderende begrep.

Miljøbevegelsen blir en avgjørende kraft i samfunnet i de kommende tiårene. Da er det viktig å diskutere hvilket menneskesyn den har, slik vi har gjort med arbeiderbevegelse, lekmannskristendom og andre samfunnsformende krefter.

KrF-ordfører Jonas Andersen Sayed spør hva slags verden vi får når folk er usikre om et menneske alltid er mer verdt enn et dyr: Filosofen Peter Singer åpner for at smarte dyr kan ha større individverdi enn et dårlig menneske. Han leses både hos Dagbladet og i MDG.

Vårt Land-nestor Erling Rimehaug forkaster tanken, men anerkjenner spørsmålet: Hva gir mennesker særlig verdi?

En kristen vet svaret. Fra Bibelens to skapelsesberetninger får vi to oppdrag: Å råde over dyrene, og å ta vare på Edens hage. Det første går greit. På det andre har har vi en del å gå på.

Annonse

Frans av Assisi, han som dagens pave er oppkalt etter, var Guds gartner. Han anbefalte et himmelsk vekstskifte i hagen: Mellom nyttevekstene må det også finnes unyttige blomster til skaperverkets ære.

Begge oppdrag forutsetter spesielle evner i mennesket. En gartner er alene i sitt drivhus. Gulrøttene og nepene vil aldri ta ansvar. Heller ikke smarte elger driver viltforvaltning.

Noen studerer folk og dyr, og ser at vi har latter, glede, sorg og smerte til felles. De overser beviset i puddingen vi har mellom øra: Vi er unike og har vært det lenge. Om du ikke tror Gud på det, kan du få det fra Darwin.

Homo sapiens levde som en triviell øst-afrikansk art i nesten 100.000 år. Men så, for omlag 70.000 år siden, spredte vi oss over verden, fant opp oljelampe og synål, kunst og sosial lagdeling, utryddet de fem andre menneskeartene og begynte å herske over naturen.

Arter som hai og løve brukte millioner av år på å nå toppen av næringskjeden. Når vi klarte det på årtusener, skyldtes det hjerne og språk, skriver historikeren Yuval Noah Harari.

En ape kan rope til sine egne at det er er en løve i skogbrynet akkurat nå, men ikke fortelle dem at det var en løve ved elva i dag tidlig. Det kan vi mennesker.

Det som Harari kaller den kognitive revolusjon, skyldes at vi har utviklet abstrakt tanke og språk. I dag kjører mange rundt med en løve foran bilen. Peugeot-løven er fiktiv, og skaperen døde i 1915. Men den binder eiere, ansatte og kunder sammen. Om fabrikker og biler ble ødelagt, kan konsernet bygge nye.

Ideen om mennesket som jordens gartner i en ganske herpa hage er også abstrakt. Men det er den som samler oss, i Kyoto, Paris, København, eller foran en 17-årig svensk jente med alvorstungt ansikt.

Når samfunn nærmer seg stupet, kommer mennesker i eksistensiell krise. Da svekkes ofte impulskontroll og fellesskapsfølelse, som i Tyskland mot slutten av 2. verdenskrig, eller i Nord-Italia under Svartedauen.

Vi slutter å spare og planlegge, og søker umiddelbar tilfredsstillelse av egne, i høyden familiens, behov. Som andre dyr.

Dyr kan fortelle hverandre at vannet stiger og at skogen brenner. Men dyr, uansett "individverdi", kan ikke ta det særskilte ansvaret å gjøre noe med klimakrisen, som Greta Thunberg, KrF og MDG er enig om at vi har.

Da trengs en helt særskilt art med særskilt hjerne, makt og verdi, som hersker og forvalter på vegne av andre arter.

Som mennesker.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dropp flosklene, snakk konkret