Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sanke sau og stemmer

Alle tre statsmakter behandler rovdyrpolitikken denne våren. Det vil flyte blod.

Tøft: Hvis Sveinung Rotevatn må bestyre flere ulveskytinger kan det bli like tøft å sanke miljøvelgere som sau. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
Tøft: Hvis Sveinung Rotevatn må bestyre flere ulveskytinger kan det bli like tøft å sanke miljøvelgere som sau. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Midt-norske sauebønder sliter med fullstappede fjøs mens de venter på at jordene skal tine fram fra snøen.

Bedre ble det ikke av å lese (i Trønder-Avisa) hva klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ville gjøre med rovdyrplagene i utmarka deres:

- Flytt sauene!

Rotevatn har klaget til avisen, og påpeker at han aldri hadde sagt dette. Så hva hadde han sagt? At han vil fjerne rovdyr med skadepotensiale fra områder der Stortinget har vedtatt at det ikke skal være rovdyr med skadepotensiale?

Selvsagt ikke. Det ville være å ta ordlyden i Stortingets vedtak på alvor, og i rovdyrpolitikken må alt leses i en større sammenheng. Og det er Klima- og miljødepartementet som forvalter denne sammenhengen.

Rotevatn hadde sagt at det er et mulig tiltak "å se etter andre beiteområder, som ei mellomløsning".

Trønder-Avisa endret tittelen til "Rotevatn mener sauen kan flyttes bort fra rovdyrene." En annen tittel kunne vært "Vil flytte beitedyr fra beiteprioriterte områder", men det ville jo sett dumt ut.

Rotevatn viser til at sauetapene blir redusert med 50 prosent når sauen fjernes tidlig fra beitet. Det er rart at ingen har tenkt på dette før. Dersom sauen i tillegg slippes senere på beite, for eksempel dagen før de sankes igjen, kan opptil 100 prosent av rovdyrtapene forsvinne.

Mattilsynet har en annen innfallsvinkel. I sin oppsummering av forrige beitesesong skriver tilsynet at rovdyr gjør flere beiteområder uegnet som beite, og varsler at "terskelen for å ta ut potensielle skadegjørere bør være ekstra lav".

Miljøstatsråden påpeker at det tas langt færre beitedyr i dag enn da Sp var i regjering. Men det slippes færre beitedyr også. Bare i fjor var nedgangen 95.000 dyr. Likevel vokste antallet erstattede dyr med drøyt 400, til 17.380.

Suksesshistorien selger dårlig på Løvebakken. Rovdyrforslagene står nå i kø på Stortinget, og ingen vil gjøre det enklere å være sauedreper.

På blå side har regjeringen forgjeves forsøkt å få med Frpsitt eget lovendringsforslag, som inkluderer en rovviltklagenemnd og - selvsagt - større enheter i forvaltningen.

Annonse

Dermed har Frp gått til Sp blitt enig: Ingen ny nemnd, ingen nye storregioner - og lavere terskel for å skyte ulv. Frp mener det må defineres som en "vesentlig offentlig interesse" å få bestanden ned på Stortingets mål. Dermed blir overtallige rovdyrbestander en selvstendig hjemmel for jakt.

Nå søker Frp og Sp til Ap for flertall. Og Ap har sitt eget forslag om å gjøre det lettere å skyte ulv når bestandsmålet er nådd.

I løpet av tirsdagen skal energi- og miljøkomiteen behandle alle tre forslagene under ett. Ingen bør bli overrasket om saken(e) blir avgjort først ved plenumsbehandlingen 3. juni.

Regjeringen vil i det lengste unngå å bli ydmyket gjennom å bli påtvunget en lovendring fra opposisjonen. Det betyr at juristnemnda for rovviltklagesaker blir ofret, og at regjeringen også kan gå med på noe lettelse i ulvejakta for å få Frp med på laget.

Samtidig går det en grense for hva Venstre kan være med på for å sikre regjeringen flertall. Rotevatns flokk har ikke råd til å miste rovdyrvelgere til MDG.

For Venstre kan det være bedre å bli påtvunget å administrere et ulvefiendtlig vedtak fra opposisjonen, enn å måtte stille seg bak et tilsvarende vedtak fra egen regjering.

På rødgrønn side er styrkeforholdene endret siden regjeringsårene: SV er redusert, Sp er digert, og Ap kraftig svekket. Det gir ny dynamikk i rovdyrfiendtlig retning.

Ap skal allerede ha signalisert støtte til noen Sp/Frp-ønsker, blant annet når det gjelder jakt i ulvesonen. Innlandet Ap har vært pådriver for at ikke bare skadene i ulvesonen, men også skadene i tilgrensende beiteområder må vurderes.

Og bakom synger juristene. Høyesterett har akseptert å behandle ulvejakta vinteren 2018.

Var det ulovlig å skyte ut Julussa- og Osdalenflokkene, slik lagmannsretten og ulvens venner mener? Eller var det lovlig etter hensynet til offentlig interesse, slik staten og utmarksbrukerne mener?

Lovgiverne på Stortinget kan komme i den situasjon at de endrer loven i vår, bare for å møte nye krav om lovendring når Høyesterett har sagt sitt.

Vi har i prinsippet et mål om både beite- og rovdyr i hele landet. Men prinsipper ligger til politikken, ikke jussen. Fru Justitias vekt er ikke for saue- og gaupekjøtt.

Å skyte en ulv kan ikke være litt lovlig.Høyesterett tar ikke todelte hensyn, men klargjør endelig hvor naturmangfoldsloven slår.

Slår den for langt eller hardt i en retning, kan det bli vanskelig å opprettholde myten om løven og lammet. Selv på Løvebakken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fra opposisjonspolitiker til statsminister