Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sabelhogg mot folkestyret

Baron Wedel Jarlsberg satte inn kavaleriet, soldater med hester og sabler, mot 17. mai-feiringen og nasjonalisten Henrik Wergeland. Nå brukes ordet "nasjonalist" som et politisk våpen enkelte unionstilhengere hogger løs med.

Æres 17. mai: Jødenes minnesmerke på Henrik Wergelands grav, Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Baron Wedel Jarlsberg sto bak sabelhogget mot den folkelig anlagte og nasjonalistiske dikteren. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Æres 17. mai: Jødenes minnesmerke på Henrik Wergelands grav, Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Baron Wedel Jarlsberg sto bak sabelhogget mot den folkelig anlagte og nasjonalistiske dikteren. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

På Henrik Wergelands tid var nordmenn delt: En mindre gruppe var tilhengere av elitestyre og union med Sverige. På den andre siden sto Henrik Wergeland og de mange andre forsvarerne av nasjonal suverenitet og folkestyre, som var to sider av samme sak. "Prinsippet om folkesuvereniteten blir den nasjonale selvstendighetens grunntema fra 1814 til 1905"", som Øyvind Østerud skriver i boka Nasjonalisme (2018).

Nå, under koronakrisen, har nasjonalstatens betydning vært flombelyst – i Norge og i andre europeiske land. Nasjonalstaten utgjør et beskyttende fellesskap.

Samtidig ser det pussig nok ut til å ha vokst fram et behov for å advare mot "nasjonalisme og isolasjon", i enkelte kretser. "Nasjonalisme" brukes av unionstilhengere som språklig våpen i angrep på vår tids tilhengere av nasjonal selvstendighet og folkesuverenitet.

På Wergelands tid var noen av angrepene bokstavelig talt mer håndfaste. Og det var altså baron Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg som brakte sablene på bane, eller rettere – inn på Stortorget i Christiania, da han beordret kavaleriet til å stoppe 17. mai-feiringen. Soldatene slo løs på folk med flatsiden av sablene. Det utløste motstand.

Kongen, Karl Johan, som verken snakket norsk eller svensk fordi han var fransk og egentlig het Jean Baptiste Bernadotte, ville kvele nordmenns hang til å feire den norske grunnloven. Han ville nemlig ha "folkets kjærlighet" som sin "belønning" (slik innskriften på Karl Johan-statuen foran slottet vitner om) både i Norge og i Sverige.

Baron Wedel Jarlsberg var kommandant på Akershus, og hadde en posisjon ved kongens hoff. Baronen tilhørte så absolutt eliten. Så han satte inn soldater med lange sabler og trampende hester mot sine landsmenn - mot barn og fredelige, feststemte voksne. Det ble kaotisk og dramatisk på Stortorget i Christiania 17. mai 1829, da torgslaget sto.

Henrik Wergeland deltok i 17. mai-feiringen, og dikteren ble raskt utpekt som "urostifter". Soldatene ga Wergeland et hogg med sabelen.

Øvrigheten slo hardt ned på all folkelig oppstand på 1800-tallet, både i Norge og i resten av Europa. Det var ingen hemmelighet at Wergeland var tilhenger av både norsk selvstyre og folkesuverenitet, en nasjonalist – til forskjell fra baronen.

Annonse

Henrik Wergeland var nasjonalist i den forstand at han kjempet for frigjøring fra Sverige. Samtidig kjempet han, sammen med bøndene, for desentralisering av makt i Norge, for formannskapslovene (av 1837).

I Norge var altså nasjonalisme på den tida en kamp for uavhengighet og folkestyre. I nabolandet Sverige var nasjonalisme noe helt annet. Der ble begrepet brukt om aristokratiet som idealiserte den svenske storhetstiden. Begrepet nasjonalisme er med andre ord lite verdt om det ikke settes i en sammenheng, og blir definert.

Nøyaktig 100 år etter Wergelands død i 1945, var nasjonalisme-begrepet kompromittert til det ubrukelige av nazister og nazivennlige bevegelser. Det hadde fått en klang av politisk aggresjon, fremmedhat og diskriminering. Derfor blir det en forsimpling av det demokratiske ordskiftet når "nasjonalisme", eller varianten "nasjonalpopulisme", brukes som politisk våpen mot dagens unions- og EØS-motstandere. Når "autoritære krefter" kobles på, blir det ren løgn. Folkestyre er det motsatte av "autoritære krefter".

Stortingsrepresentant for Høyre og leder i Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde, skrev følgende i Aftenposten 29. april: "Globalismen er ikke død. Vi trenger samhandling mer enn noensinne. (...) Hvis ikke vinner nasjonalpopulismen". Har "globalismen" noen gang levd? Kan det være at Lunde mener det globaliserte næringslivet? Eller den globaliseringen av økonomien som både internasjonale selskaper og mange høyrepartier lenge har bifalt? Hva mener hun med "nasjonalpopulisme"? Hvem sikter hun til?

Redaktøren i Agenda Magasin, Stian Bromark, angrep Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i Dagsavisen 27. april, og skrev blant annet: "Det er ingen nyhet av Sp-lederen er tilhenger av nasjonalisme (...) Nå er jo ikke Slagsvold noen stor tilhenger av europeisk solidaritet (...)". Koblingen mellom å være tilhenger av folkestyre og motstander av europeisk solidaritet, er en feilkobling. Og hva mener redaktøren i Agenda Magasin med "nasjonalisme"?

Mer intellektuell redelighet ville gagne debatten. Det samme vil argumenter framfor beskyldninger. Ordskiftet om folkestyre og solidaritet er viktig, nå som på Wergelands tid.

Sabelhoggene mot nasjonalisten Henrik Wergeland og de andre på Stortorget i Christiania 17. mai 1829, resulterte i risp, sår og blåmerker – og at nordmenn flest ble enda mer oppsatte på å feire grunnloven.

Wergeland fortsatte å feire og hylle grunnloven, men jobbet til sin død med å få slettet den gamle paragraf 2, som stengte jøder ute. Henrik Wergeland argumenterte heftig med at jødeparagrafen var i strid med Grunnlovens prinsipper. Derfor er den fargerike dikteren blitt symbolet på en inkluderende nasjonalstat, og står fortsatt sentralt i grunnlovsfeiringen vår.

Epilog: Fra Henrik Wergelands berømte tale ved Krohgstøtten 17. mai 1833: Vi skulle sige til Europas fri Nationer (...) at Norge tilhører eders Samfund, at det har en Frihed (...) og et Folk, som ærer den. Lader os forstaae hverandre Nationer! ogsaa igjennem vort Nord gaaer en skinnende Bue af den Ideernes Lyskreds, en Deel af den Frihedens trefarvede Himmelbue, som ogsaa skal skyde sine Straaler ind i Europas Indlande! Da skulde ikke Nationer døe imellem os og deres Lande sælges!

Gratulerer med grunnlovsdagen 2020!

Neste artikkel

Vannkraft som flomsikring