Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovdyrjakt på tillit

Byråkrater og politikere sliter med å skape tillit til rovdyrforvaltningen. Nå skal juristene få prøve seg. Suksessen er ikke gitt.

Tillitsproblem: Ola Elvestuen koser med ulv. Rovdyrklagesakene bør avgjøres av jurister, mener KLD. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Ola Elvestuen skal ha for ærligheten. "Det er... hos enkelte grupper liten tillit til beslutninger som fattes på rovviltfeltet og ulike interessegrupper stiller spørsmål ved om det i skjønnsutøvelsen tas politiske hensyn", heter det i forslaget til endret rovviltforvaltning.

Og ja, tilliten er stedvis så lav at når klima- og miljøministeren denne uka leverer lavere ulvetall og lettelser i jervejakta, så hagler ukvemsordene fra rovdyrskeptiskerne på sosiale medier like fullt. Det hjelper liksom ikke.

Erkjennelse av tillitsproblem er første skritt mot løsning. Elvestuens andre skritt beskrives i høringsnotatet som ble postet denne uka. Han vil avpolitisere forvaltningen av Bamse og Gråbein. Han er ikke den første som lengter dit.

Jeg skrev en gang at norsk rovdyrpolitikk er et sprikende lass med staur, slengt inn i inngangs-svingdøra hos Miljødirektoratet. Nå vil den øverste rovdyrpolitikeren her i landet kvitte seg med enda noen staur. "Det er... et betydelig press på politisk ledelse ... om skadefelling", som det står i høringsnotatet.

Miljødirektoratet behandlet 11 klager om jakt og felling i fjor, mens departementet til Elvestuen behandlet 5. Den nye klagenemnda kan også behandle klager på skadefelling, erstatninger og forebyggende midler, heter det.

Departementet må ha funnet ut at det ikke er så veldig tillitvekkende at en statsråd som pyntet bryllupskaka med ulv skal avgjøre rovdyrtvister. Isteden skal en iskald nemnd av uhildede jurister og rovdyr-nøytrale lekfolk levere apolitisk dom over ulv X i Østerdalen. Den vil bli akseptert som innlysende og riktig både av ulvevenner i Elverum og sauebønder i Rendalen. Er tanken.

Det er ikke så veldig tillitvekkende at en statsråd som pyntet bryllupskaka med ulv skal avgjøre rovdyrtvister.

Da slipper også statsråden å få spørsmål fra bistre journalister fra ulvesonen og ditto rådgivere i WWF hver gang noen ber om å få rydde et beiteområde med bly. Enten ulven lever eller dør, så gjør den det i det brede rovviltforliks ånd, er tanken. Stortingsflertallet kan jo ikke så lett plages og påklages, slik en ansvarlig statsråd kan.

Annonse

Rovdyrdomstolen/klagenemnda skal drive uavhengig forvaltning utenom hierarkiet som i dag utgjøres av rovviltnemndene, Fylkesmennene, Miljødirektoratet, med departementet som politisk overdommer. Nemndas avgjørelser kan ikke overprøves.

Men følge lover og regler, det må nemnda. Skal departementet kunne gi generelle instrukser til klagenemnda?

Nei. Også det kan legge føringer på klagenemndas avgjørelse i enkeltsaker, og dermed skape usikkerhet om hvor uavhengig den er. Derfor vil departementet også avstå fra å instruere kommuner og regionale rovviltnemnder, i saker som kan havne i klagenemnda.

Modellen er velkjent. Utlendingsnemnda (UNE) har behandlet klager på Utlendingsdirektoratets vedtak siden 2001. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke instruere nemnda annet enn via lov eller forskrift.

Oppsummert

En tillitssak

1 Regjeringen tror jurister i en nemnd kan skape økt tillit til rovdyrforvaltningen.

Kjent modell

2 Utlendingsnemnda har avgjort innvandringssaker uavhengig av departemental styring siden 2001.

For uklart

3 Dersom heller ikke juristene kan omsette Stortingets rovdyrvedtak i tilitvekkende praksis, må Stortinget treffe nye.

Hvem skal sitte i en uhildet, tillitsbyggende nemnd? Mange aktuelle jurister vil finne ut at de har pratet seg uaktuelle. Ole Kristian Fauchald (professor ved UiO) vil slite etter å ha tatt til orde i Dagsavisen for individuell skyldvurdering før uttak av ulveflokker (en krevende øvelse såvel praktisk som bevismessig). Eivind Smith leverte ingen søknad til nemnda da han her i avisen anklaget departementet for å skjule politikken sin bak juss.

Har klagenemnda en sjanse? Signaler fra forvaltningen er positivt avventende. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er skeptisk. Opposisjonspolitikere vil miste mange muligheter til å opponere når Ola Elvestuen kaster kortene og lar nemnda overta. Man kan ikke godt slakte en juridisk nemnd man blir konstitusjonelt ansvarlig for etter regjeringsskifte.

Nemnda kan ikke overprøves, men den kan saksøkes. Dersom det hele ender i søksmålsrush og fiasko, er det også fordi politikkens brede forlik og balanserte standpunkter passer dårlig i skauen. Når gaupe møter lam, finnes ingen mellomløsning. Noen må dø. Når lover og regler om rovvilt havner på spissen, som i ulvejaktsaken vinteren 2017, var både direktorater og jurister tildels rykende uenig.

Folk jeg snakker med i forvaltningen sier det er krevende å lage konsekvent forvaltning av et regelverk som ofte oppleves som inkonsekvent. Dersom det viser seg at heller ikke jurister i nemnd klarer å omsette todelt fagre mål og brede forlik til harde rovviltvedtak uten stadig støy og rettssaker, bør Stortinget ta konsekvensen.

Og vedta et regelverk som i større grad sier enten eller, og ikke så mye både og.

Neste artikkel

Hva var det vi sa?