Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Remas frekke snarvei

Hvis Remas kylling har bedre dyrevelferd i genene, hvorfor ser ikke Mattilsynet forskjell i praksis?

Ross som Hubbard: All norsk kylling har fått det bedre de siste årene, ifølge Mattilsynet. Foto: Vidar Sandnes
Ross som Hubbard: All norsk kylling har fått det bedre de siste årene, ifølge Mattilsynet. Foto: Vidar Sandnes

Krigen om milliardene i kyllinghylla raser videre. Det som var en eksotisk påfugl på handlelista på 80-tallet, er nå dagligdags føde.

Da blir det også viktig hvordan dyrevelferden er i kyllingfjøsene.

Det er grovt sett to kyllinghybrider i butikken i Norge: Hubbard (Rema 1000) og Ross (alle andre). Hubbard vokser tregere og lever et par uker lenger enn Ross. Livet er iallfall kvantitativt bedre for Hubbard. Også livskvaliteten er bedre, ifølge Rema 1000, Dyrevernalliansen - og Mattilsynet?

Nå har sistnevnte ryddet opp etter sitt trønderske feilskjær. Mattilsynet avviser at det er grunnlag for å si at Hubbard har bedre dyrevelferd.

– Vi kan dokumentere at dyrevelferden er forbedret med ny rase, svarer Rema-selskapet Norsk Kyllings direktør, Kjell Stokbakken.

Det blir stadig klarere hva Rema-systemet forsøker å gjøre for å forsvare sin investering i (for det var dyrt) å legge om fra Ross til Hubbard. Lengre levetid betyr færre kg kjøtt per fjøs, og (trolig) flere kg fôr per kg kjøtt. Altså dårligere ressursutnyttelse.

Moroa kan betales med økte markedsandeler via dyrevelferdsreklame.

La oss si at Rema 1000 har rett - at Hubbards genetiske egenskaper i seg selv er mer dyrevennlige. Hva betyr det?

Her trengs en analogi. La oss si at alle budbil-firmaer i Oslo brukte en VW varebil med 100 hestekrefter. Så kom det en nykommer, Budfirma X, med Mercedes-biler med 200 hester.

Annonse

Kan Budfirma X da reklamere med at "vi kan dokumentere at vi er det beste budfirmaet"?

De fleste vil svare nei her. Rask aksellerasjon og høy toppfart på bilen er dokumentert, og åpenbart en viktig faktor for å vinne budbil-konkurransen. Men det er langt fra den eneste.

Effektivt ordremottak, lokalkjente sjåfører, godt vedlikehold av bilene, behandling av klager og avvik - faktorene som gjør en budtjeneste god, er mange. Firmaet med den beste bilen kan godt levere den dårligste tjenesten.

Tilbake til kyllingfjøset: Dersom det er slik at Hubbard har iboende egenskaper for bedre dyrevelferd, er det én viktig faktor - blant mange. Bondens kunnskap og erfaring, miljøet i fjøset, kvaliteten på transport av kyllinger, fôringsregime, tilsyn - alt dette må summeres for å finne den endelige dyrevelferden.

Rema hevder at fordi de har den beste bilen/kyllingen, så leverer de den beste tjenesten/velferden.

Selv om Hubbard er den beste kyllinghybriden, betyr det ikke at den HAR det bedre, men at den har POTENSIALE til å ha et bedre liv enn Ross-kylling.

Om de bøndene som produserer Ross-kylling og de som produserer Hubbard leverer nøyaktig like bra stell, så skal Mattilsynet likevel kunne finne bedre total dyrevelferd for Hubbard enn for Ross.

Men det finner ikke Mattilsynet.

Det kan bety to ting: Enten har Hubbard-omleggingen kostet så mye at Remas produsenter må knipe inn på andre dyrevelferdstiltak - slik at Hubbards iboende fordel nulles ut av at Ross-kylling får bedre stell.

Eller så har ikke Hubbard iboende dyrevelferd i sine gener allikevel.

Både Mattilsynet og Forbrukertilsynet bør ha interesse av å finne riktig svar.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gjermundnes trenger nytt fjøs nå