Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringskrise som politisk metode

Frp bruker hjemhentingen av en IS-kvinne som brekkstang for politisk omkamp om regjeringens politikk.

Fullt beger: Begeret er fullt, sier Frp-leder Siv Jensen om regjeringens politikk. Men hva med Erna Solbergs? Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Fullt beger: Begeret er fullt, sier Frp-leder Siv Jensen om regjeringens politikk. Men hva med Erna Solbergs? Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Frp er i harnisk etter at sykt barn og hans mor og søster ble hentet hjem fra ruinene av det skrekkelige IS-regimet. Nå truer Siv Jensen, Frp-leder, finansminister og nestkommanderende i regjeringen, å forlate regjeringen med mindre partiet får gjennomslag for en rekke (ennå ikke framsatte) politiske krav.

Å hente "terrorister" hjem til Norge, som Frp omtaler det som, er selvsagt krevende å akseptere for partiet. Likevel er hjemhentingen av IS-kvinnen en enkelthendelse, begrunnet på en måte som burde være egnet til å mildne selv et Frp-hjerte: Dette var den eneste muligheten en hadde til å hente ut et sykt barn som ellers sto i fare for å dø i fangeleiren Al-Hol.

Partiets voldsomme reaksjon handler derfor om noe mer enn å bli overkjørt av de andre regjeringspartiene i en enkeltsak. Når Siv Jensen sier at begeret er fullt for Frp, handler det om dråpen som fikk begeret til å flyte over. Jensens oppgjør med sin egen regjering er et generaloppgjør: Frp får rett og slett for lite igjen for regjeringssamarbeidet.

Jensen utdypet dette i NRKs politiske kvarter torsdag morgen. Hun mener regjeringen må finne en ny arbeidsform som gir de fire regjeringspartiene tydeligere gjennomslag. Regjeringspartiene har forhandlet fram så mange kompromisser at ingen av dem lenger er gjenkjennelige, sa hun.

Når hun omtaler regjeringens profil som grå og kjedelig er det altså ikke lenger et for Frp forsmedelig nederlag om en alenemors hjemkomst det handler om, men om regjeringsprosjektet som sådan.

I Dagsrevyen onsdag kveld utdypet Jensen dette poenget: "Jeg har lenge, omtrent i et års tid, sagt på inn- og utpust til mine kolleger i regjeringen at nå må dette prosjektet bli tydeligere. Vi må ha klarere gjennomslag." Og hvis dette ikke tas på alvor, har Frp faktisk bedre ting å drive med, fortsatte hun.

Lytter vi nøye til dette, hører vi lyden av politisk omkamp. Jensen tidfester sin frustrasjon til regjeringsprosjektet til omtrent et år. Det er omtrent nøyaktig ett år siden vi fikk regjeringsutvidelsen og den nye Granavolden-erklæringen.

Annonse

Som vi husker ble KrF den gang sluset inn i regjeringen etter intense forhandlinger på Granavolden. Den forrige plattformen fra Jeløya ble både utvidet og justert. Det er nok dette Jensen har i tankene når hun sier at regjeringspartiene har forhandlet fram så mange kompromisser at ingen av partiene er til å kjenne igjen.

Granavolden var statsminister Erna Solbergs triumf. Svært få hadde tro på at hun ville lykkes med sitt store prosjekt, å samle Høyre, Frp, Venstre og KrF i en flertallsregjering. Forståsegpåere flest, mange av dem også i Venstre og KrF, mente at den politiske avstanden mellom partiene var for stor til at det var mulig med et regjeringssamarbeid.

Kanskje får skeptikerne til syvende og sist rett. Det kan virke som om statsministeren i jakten etter flertallsmakt har gapt over mer enn Frp klarer å svelge unna.

Det spekuleres mye i hva slags krav Frp vil fremme overfor statsministeren for å fortsette regjeringssamarbeidet. Det er nærliggende å tro at flere av dem kan komme til å gripe inn i enigheten som ble etablert på Granavolden.

Nå er det opp til Solberg og de øvrige partilederne i regjeringen å avgjøre om Frps metode for politisk gjennomslag kan aksepteres. Det vil i så fall være overraskende. Hvis Solberg med kompani bøyer av og tilpasser regjeringens politikk etter Frps forgodtbefinnende, rokker det ved både autoritet og troverdighet.

Det som ytterligere kompliserer bildet for Solberg, er det faktum at dette ikke er første gang Frp kaster regjeringen ut i krise med den hensikt å oppnå politiske innrømmelser. Det samme skjedde kort tid før fjorårets lokalvalg, da Frp satte bompengesaken på spissen. Da måtte Solberg avbryte et statsbesøk på Island, haste hjem og rydde opp i kaoset.

Sånn sett er grått og kjedelig de siste karakteristikkene jeg ville valgt for å beskrive denne regjeringen. Tvert om, for en fargerik gjeng! Regjeringspartier som til stadighet angriper regjeringens politikk eller som flyr i strupen på hverandre bidrar i alle fall til å gjøre hverdagen spennende og uforutsigbar for oss som skal prøve å analysere norsk politikk.

Begeret bør være fullt, også i statsministerboligen.

Neste artikkel

Minister med sviktende gangsyn