Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringa blir Ap/Sp-basert

Uansett regjeringskonstellasjon, kommer Trygve Slagsvold Vedum til å ha sine ord i behold.

Sterke kort: Sp vil ha "mest mulig politikk igjen for hver stemme". De har sterke forhandlingskort. Her er Aps Jonas Gahr Støre og Sps Trygve Slagsvold Vedum under statsministerdebatt for VGTV. Foto: Berit Roald / NTB
Sterke kort: Sp vil ha "mest mulig politikk igjen for hver stemme". De har sterke forhandlingskort. Her er Aps Jonas Gahr Støre og Sps Trygve Slagsvold Vedum under statsministerdebatt for VGTV. Foto: Berit Roald / NTB

Arbeiderpartiet fikk 26,4 prosent av stemmene ved stortingsvalget. Senterpartiet 13,6. Det utgjør 48 og 28 mandater. 76 til sammen. Ikke nok til å danne flertallsregjering av to partier.

Men mer enn nok til å – sammen – være det store tyngdepunktet i en regjering der også SV, med sine 7,5 prosent og 13 mandater, er med. Eller danne en mindretallsregjering uten SV.

Det er sant som Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa til pressen i Stortingets vandrehall torsdag: Sps framgang og oppslutning danner hele grunnlaget for det regjeringsskiftet vi nå får.

For fjerde valg på rad er Sp det partiet som går mest fram. De har over 400.000 velgere i ryggen. Ikke rart det rapporteres om god stemning på sentralstyremøtet. Alt ligger an til at Sp får historisk gjennomslag i norsk politikk.

Selv om Sp ikke dro i land de 20 prosentene med oppslutning de en stund var oppe og snuste på, er selvtilliten god. De har en nyvunnen autoritet og et oppdrag fra velgerne de slett ikke er redd for å bruke.

Som en Sp-politiker sa, er det ingen automatikk i at bare Ap er størst, blir alt ved det gamle: "Ingenting blir som før, under den rødgrønne regjeringa i 2005-2013". Til det har Sp fått for stor makt.

At landsmøtets vedtak, og den gjennomførte retorikken, er "en Sp/Ap-basert regjering", er uttrykk for at Sp siktet – og fortsatt sikter – høyt. Denne strategien (som aldri har utelukket SV) blir videreført så lenge den fungerer som forhandlingskort. For å sikre viktige, politiske gjennomslag, "mest mulig politikk igjen for hver stemme", som en senterpartist sier.

Sps taktikk fungerer vel vitende om at SV – uansett når i forhandlingene de kommer inn – vil bli lillebror i forsamlingen. Målt ut fra ren kjøttvekt, vil en ny regjering helt uunngåelig bli Ap/Sp-basert, også om den inkluderer tre partier.

Skepsisen mot SV skyldes bekymringen for hvor stor makt "småpartier" kan få i regjering. Senterpartister viser til Venstres innflytelse over regionreformen i Erna Solbergs regjering. Hvordan KrF maktet å presse abortspørsmålet opp igjen på agendaen og pelsdyrnæringa ble gjenstand for intern politisk hestehandel.

Et praktisk styringsparti som Sp er også potensielt på kollisjonskurs med det mer ideologisk orienterte SV. For mange senterpartister er Ap mer enn radikalt og rødt nok. De ville helst samarbeidet med KrF eller Høyre – noen endog med Frp.

Annonse

Vedum må håndtere en viss indre strid i eget parti om regjeringsspørsmålet. De mest borgerlige i Sp mener det å knytte seg for tett på SV blir begrensende på lengre sikt. De er redd det ødelegger partiets mulighet til senere å dreie tilbake mot høyresiden i politikken.

Partiet har imidlertid gått til valg – etter åtte år i massiv opposisjon til Solberg-regjeringa – på en ny kurs. En viss andel misfornøyde sentrumsvelgere, ordførere og fløyer internt i partiet kan håndteres hvis man ender med regjeringsmakt og seks-sju statsråder.

En uhøytidelig rundspørring Nationen gjorde blant Sps ordførere, viste også at bare sju av de 68 som svarte sier klart nei til SV i regjering. 22 av dem sier klart ja.

Sp har 138 ordførere. I 133 kommuner samarbeider Sp og SV. De vet at dette fungerer i den praktiske hverdagen på lokalt plan. Partiet har dessuten fire fylkesordførere, og samarbeider med SV i ni av 11 fylker.

Det er disse lokalpolitikerne som i sine kommuner skal leve med og forsvare den politikken Sp legger opp til på nasjonalt plan. De bor og lever nettopp i de distriktene Vedum har gjort det til sin æressak å kjempe for, utvikle og styrke.

Forventningene blant 400.000 velgere er store. De vil ha gjennomslag i rovdyrpolitikk, mer nærpoliti, bedre fylkesveier, en rettferdig innretning på CO2-avgift, klimatiltak og oljepolitikk.

Det gir stor fallhøyde for Sp, men Vedum sier han har de fullmaktene han trenger fra partiet. Og han har "løpende dialog og gode samtaler med Jonas". Foreløpig sonderer de "hvordan Ap og Sp kan lage et fundament for en ny regjering".

Oppå det fundamentet kan SV bli invitert. De har vært offensive i nærings- og landbrukspolitikken, drevet ikke ubetydelig brobygging mot Sp gjennom valgkampen. Både Bondelaget og Småbrukarlaget ønsker SV med i en ny regjering.

SV har også 13 mandater som forhandlingskort. For hvem skal Ap og Sp samarbeide med om ikke Audun Lysbakken? Ren matematikk åpner for andre muligheter, men det er mindre realistisk i praksis at støtten skal kunne hentes fra KrF og Venstre eller MDG og Rødt.

Får vi en mindretallsregjering med Stortinget som åpen forhandlingsarena, SV som støttehjul med krav om gjennomslag og Rødt som vaktbikkje? Eller en flertallsregjering med tre partier der seire og kameler svelges på bakrommet?

Basert på Ap og Sp blir den nye regjeringen uansett.

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører