Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regionmakt og -avmakt

Nidaros er tilbake med fordums kraft, mens Bergenhus baler med ny fogderistrid. Hvem sa at regionreformen ikke flytter makt?

En katedral, ett lag: Trøndelag er samlet, Vestland ikke veldig. Foto: Kato Nykvist.

Stjørdal: De færreste har sett en fylkesordfører i fyr og flamme over endring. Under Trøndelagskonferansen åpenbarte Tore O. Sandvik (Ap) seg i jubel og glede over å ha en halv million fusjonerte trøndere i ryggen.

Vertskapet, NHOs regiondirektør Tord Lien, er saklig høy og mørk for tiden. Treprodukter og fisk, kjøtt og melk renner ut av Trøndelag i strie trailerstrømmer. Med ny samtrøndersk vindkraftbygging blir fylket krafteksportør. Ett år etter fylkesfusjonen mellom Nord- og Sør-Trøndelag er spørsmålet: Hva får vi til sammen?

Trøndelag har en slags parallell på Vestlandet. Også her skal et folketungt ytre fylke med en storby og et stort Ap (Hordaland) slås sammen med et grisgrendt indre fylke med bygdebyer og et mektig Sp (Sogn og Fjordane). Det skjer 1. januar neste år.

I prosess er samlingen av Vestland vesensforskjellig fra den trønderske samlingen. Stikkordene er Senterpartiet og kraftkapitalen.

Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane var store kraftfylker. Skal kraftmilliardene følge med inn i nye storfylker? Selvsagt ikke, sa nord-trønderne, og delte ut aksjene i fylkeskommunale Nord-Trøndelag Everk til samtlige kommuner i det gamle nordfylket før fusjonen med sør.

Når Sogn og Fjordane gjør det samme, tenner hordalendingen Terje Søviknes (Frp) på alle plugger.

"Når den ene parten før ekteskapet skal inngåes, gir bort desse verdiene, er det en tillitssvikt", sier Søviknes. Særeie er tydeligvis ikke en sosialt akseptert ekteskapsløsning på Vestlandet riktig ennå.

Særeie er tydeligvis ikke en sosialt akseptert ekteskapsløsning på Vestlandet riktig ennå.

Senterpartiet var ikke så veldig gira på ekteskap verken i Trøndelag eller på Vestlandet. Der slutter likheten.

Ingen i Sør-Trøndelag Sp var i tvil om at Thomas Iver Hallem fra Nord-Trøndelag skulle toppe den nye fylkesvalglista for Trøndelag. Det sterke Sp i nord kan samle motkreftene for å vinne fylkesordføreren til høsten.

Annonse

Det samme tenkte Hordaland Sp, som var klar for å velge listetopp fra utkant- og Sp-fylket Sogn og Fjordane. Også her kunne partiet i høst ha samlet motstemmer i konkurranse med de andre partienes listetopper fra Bergen.

Men her går det galt. Fylkesordfører Jenny Følling, eks-partileder Liv Signe Navarsete og andre senterpartister har vært så uenig om fusjonsprosessen i Sogn og Fjordane at det har splittet fylkeslaget. Partilagene i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord vil hverandre så vondt at de heller gir førsteplassen til en hordalending. Jon Askeland er ordfører i Radøy, og får 5 timer og 16 minutter å kjøre til fylkesvalgkamp i Nordfjordeid.

Sp i Sogn og Fjordane er ikke lenger er en operativ allianse for makt, skriver Jens Kihl i Bergens Tidende. Det er omtrent det verste noen kan si om et fylkeslag i Sp.

Vestlandet er base for alle tre sentrumspartier. Mens Sp krangler, kan de liberale gladguttene Sveinung Rotevatn og Atle Hamar friste frilynte velgere til Venstre. Sogninger med søndagsskoleboka i orden kan havne i et nyborgerlig KrF.

Oppsummert

Enig og tro

1 Pragmatisk enighet preger det fusjonerte Trøndelag. Vestland er en annen skål.

Gir fra seg makta

2 Sogn og Fjordane Sp klarer ikke steget opp i storfylkeklassen. Det svekker partiet.

Kulturmangfold og -enhet

3 Regionreformen kan gjøre regioner sterkere, men også svakere. Regional samling er stikkordet.

I Trøndelag er Sp rigget for vekst. KrF, V og H står relativt svakt i en region der Sp tradisjonelt ses som borgerlig. Nye Sp-velgere kan først og fremst hentes hos et Ap som ris av fraksjonisme, skandaler og et rykte som jordvernets Francisco Pizarro.

I sum kan regionreformen gjøre Sp mindre vestlandsk og mer mørkegrønt trøndersk. Det er ikke godt nytt for en Jonas Gahr Støre som kan bli avhengig også av Rødt for å bli rødgrønn statsminister. Sosialismen står ikke sterkt i kornåkeren på Leinstrand.

I baren på Trøndelagsmøtet er det tverrpolitisk regionpolitikk som gjelder. Elite fra sør og nord harselere høylytt med hverandre med lattermusklene. Så setter de hodene sammen og planlegger felles muskelbruk mot Oslo-makta. Slik man kunne gjort i Vestland, i Viken, kanskje til og med i nord.

Når Rosenborg henter en 16-åring fra fotballaget til KIL Hemne inn til Trondheim, synes folk i Hemne det er stas, og kjøper fluksens billett på Lerkendal. I Trøndelag finnes hundre lokallag, men bare ett lag, i fotball som i samfunnet. Som i fjorårets virale hitvideo "Trønder", der trøndere fra nord og sør synger seg sammen. Den berørte den garvede politiske redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.

– Å synge om tørre å stå sammen, å tørre å flytte grenser, var ikke pinlig i det hele tatt. Dere står støtt og samlet der vi i nord fremstår som Kosovo, sier Fjellheim.

Akkurat det får bli en annen kommentar.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Snakk så jeg forstår!