Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regional rovdyrkritikk

Norsk ulv og sau trives nokså greit. Men ute i regionene må både rovdyr og uenighet skytes ned raskere.

Kritisk: Regional uenighet gjør terskelen for uttak høyere enn Stortinget har forutsatt, finner riksrevisoren. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Dance With A Stranger har tonesatt den todelte målsettingen for norske store rovdyr. "When the lion lies down with the lamb", synger Øyvind "Elg" Elgenes. Nå har riksrevisor Per-Kristian Foss vært på tur i forvaltningen, på jakt etter skogens ro og harmoni.

Riksrevisjonen har vurdert om Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet klarer å nå bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring samtidig. Svaret er grovt sett ja.

På nasjonalt nivå er de fleste av Foss' hovedfunn gammelt nytt: Stortingets bestandsmål er delvis nådd, men skandinavisk ulv og jerv sliter med genene. Sauenæringen er livskraftig, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning. Lisensjakt på snø er effektivt, skadefellingsforsøk på sommerføre ender oftest resultatløst.

Det blir mer interessant på regionalt nivå. Svak styring, for lite felling og uenighet om soner for rovdyr og beitedyr gjør at politikken "ikke fungerer etter hensikten».

Nord for Dovre holder en stor del av jerve- og gaupebestanden til utenfor sine definerte områder. Samtidig er det krav til ynglinger på regionnivå. Av hensyn til ynglekravene avslås derfor ofte søknader om skadefelling i beiteområder - selv om Stortinget har vedtatt at det ikke skal være potensielt farlige rovdyr i slike områder.

Det praktiseres ikke alltid et fellingsregime med lav terskel for felling av rovvilt i beiteprioritert sone, slik som forutsatt av Stortinget. Det øker belastningen på beitebrukerne og øker konfliktnivået, konkluderer Riksrevisjonen.

Det skyldes også at Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er" grunnleggende uenige" av hvordan regelverket og stortingsvedtakene om rovdyr skal forstås. Riksrevisjonen anviser ikke hvem som har rett, men påpeker at uenigheten har en pris.

I Midt-Norge og Nordland har de regionale rovviltpolitikerne kranglet med Miljødirektoratet og departementet i en årrekke. Rovviltnemndene nekter å endre sine plankart over beiteprioriterte og rovviltprioriterte soner, mens Klima- og miljødepartementet truer med å omgjøre planene.

Annonse

– Departementet er for trege med å avklare konflikter. Styringen er for svak, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Han viser til at det i flere forvaltningsregioner er problemer med å nå bestandsmålet for rovvilt innenfor rovviltsonene.

Oppsummert

Grei skuring

1 Riksrevisor Per-Kristian Foss mener at både ulven og sauen har en fremtid i Norge.

Uenighet hemmer

2 Regional uenighet mellom rovviltnemnder og stat påvirker uttaket av skadevoldere.

Levedyktig bestand

3 Nasjonal rødlistestatus forhindrer ikke at Skandinavias store rovdyr er livskraftige sammen.

Spesielt gjelder det i lange og smale Nordland. På papiret skal det gå fint å få til en bjørneyngling på det ganske store arealet i fylket som er avsatt til bjørn. Men når dette arealet ligger i en smal stripe og utgjør randsonen av en norsk-svensk bjørnebestand, er det ren bingo om en binne etablerer seg i den norske utkanten for å få unger.

– Hvordan få rovvilt til å vandre sør-nord og ikke øst-vest, spør riksrevisor Per Kristian Foss lakonisk. Mye tyder på at det blir lettere å vedta en ny forvaltningsplan for Nordland. Den ligger på vent på tredje året, i påvente av at stat og rovviltnemnd skal bli enig.

Rovdyrvenner har lenge bedt om at Riksrevisjonen ser på norsk rovdyrpolitikk: Så lenge våre delbestander av rovdyr er klasset som nasjonalt utryddingstruet, kan det ikke være snakk om en bærekraftig forvaltning her i landet, er omkvedet.

Rapporten vil skuffe kritikerne. De skandinaviske bestandene av alle de fire rovviltartene "bør ifølge Norsk institutt for naturforskning kunne anses å være demografisk levedyktige i løpet av en rimelig tidshorisont", heter det i rapporten.

I april advarte Ola Elvestuens departement Riksrevisjonen mot å legge vekt på den nasjonale Rødlista som et mål på hvordan rovdyrpolitikken funker.

"(Det) vil gi et feilaktig bilde av rovviltforvaltningen dersom det oppfattes at forvaltningens ansvar er å få disse artene ut av kategorien truet, da dette ikke vil være i samsvar med Stortingets klare føringer til bestandsmålene", skrev Klima- og miljødepartementet til Riksrevisjonen i april i år.

Riksrevisjonen har slått seg til ro med det. Stortingets føringer er fortsatt hva Per-Kristian Foss styrer etter.

Neste artikkel

Vi måtte gi opp kampen mot rovdyrene