Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rådmenn på hjemme-alene-fest med statsråd Mæland

Rådmenn som oppfordrer kommunalminister Monica Mæland (H) til å bruke mer tvang på lokale folkevalgte, må på folkestyrekurs med en gang. Deretter må de avlegge eksamen for det kommunestyret som de burde ha vært lojale mot.

Grand Hotell: Her hadde Rococo-rådmennene hjemme-alene-fest. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Grand Hotell: Her hadde Rococo-rådmennene hjemme-alene-fest. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Alt kan visst skje når de folkevalgte er ute av syne og rundt 120 rådmenn har hjemme-alene-fest i Rococo-salen på Grand Hotel i Oslo, slik de hadde i forrige uke. De kalte festen «Topplederkonferanse».

Kommunalminister Monica Mæland (H), som ikke har skrupler med å bruke tvang på kommuner og fylkeskommuner, var behørig invitert. Klokka 01 natta før statsråden ankom, fant Rococo-rådmennene – som antakelig helst vil tiltales som kommunedirektører – det opportunt å sende statsråden «ti gode råd».

Slik lyder Rococo-rådmennenes første bud: «Fremtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt.»

«Sterkere sentralt styrt»? Var rådmennene noe beruset av å være «toppledere» alene hjemme – uten en eneste ordfører i sikte i gangene på Grand Hotell? Når de oppfordrer en kommunalminister som utøver tvang, til å «styre sterkere», så er det en oppfordring om å bruke mer tvang. De gir et råd i en ytterst betent politisk sak.

Ikke å undres over at Monica Mæland velvillig stilte i Rococo-salen for å møte kommunenes øverste ansatte, når hun får slik velvillig oppbakking. Samtidig avslo Mæland å stille opp på Lokalsamfunnskonferansen 2020, som pågår nå – og samler rundt 150 ordførere og andre lokalpolitikere som er motstandere av regjeringas tvangsbruk. Noen av disse ordførerne er antakelig sjefer for noen av rådmennene som ber kommunalministeren om å bruke mer tvang mot dem.

Mange offentlig ansatte risikerer å bli oppsagt dersom de går utenom tjenestevei og opptrer åpenbart illojalt. Ikke minst når det kommer ut i pressen. Når en flokk rådmenn oppfordrer et regjeringsmedlem til å tukte og overprøve lokaldemokratiet – som altså også er rådmennenes arbeidsgivere – hva bør de risikere da?

Annonse

Administrasjonsledere, om det er i kommunene eller i et departement eller på Stortinget, skal selvsagt ikke blande seg inn i politikken. Det er så grunnleggende og elementært i et demokrati, at det er vanskelig å tro at rådmenn, som absolutt burde vite bedre, kan begå et slikt overtramp.

Så hva er det som får 120 rådmenn til å krysse demokratiets grenser? Det er en vanskelig gåte som innbyr til ubehagelig spekulasjon: Kan det være så enkelt som at Rococo-rådmennene er høyrefolk, og derfor ikke nærer mer respekt for lokaldemokratiet enn kommunalministeren?

Kan det være at regjeringas sentraliseringspolitikk virker voldsomt inspirerende og aspirerende på dem? At det er så stas å «rå over» en enda større kommune at de vil ha enda mer tvangssammenslåing med én gang? Blir jobben mer prestisjefylt dess større kommunen er, slik de ser det?

Kommentator Jan Inge Krossli i Kommunal Rapport, refererer tidligere rådmann i Fet kommune, som nå er blitt kommunedirektør i storkommunen Lillestrøm: «Det var tendens til jubel blant de ansatte på Fet rådhus da tvangssammenslåingen med Skedsmo og Sørum ble vedtatt i Stortinget», sa kommunedirektør Trine Wickstrøm i Rococo-salen.

Kanskje enkelte av rådmennene også er litt forblendet – eller forledet – av den nye kommuneloven, der de benevnes som «kommunedirektører». I private selskaper har jo administrerende direktør mye makt og stor innflytelse, også over eierne – gjennom i stor grad å legge premisser.

Dermed bringes tanken til Christine Meyer og Victor Normans bok Ikke for å konkurrere – strategi for fellesskapets tjenere. Meyer og Norman peker på at offentlig sektor på vegne av fellesskapet har helt andre ærend enn å konkurrere i et marked om størst mulig markedsandel og mest mulig profitt – slik det private næringsliv gjør.

Meyer og Norman skriver blant annet: «Siden offentlige virksomheter ikke skal tjene penger i et marked og ikke har som mål å konkurrere, er ikke analyseverktøy som handler om å vinne i konkurranse med andre relevant.»

Analysene, begrepene og retorikken fra det private næringsliv er altså ikke egnet til bruk i offentlig sektor. Nå kan vi føye til at titlene fra det private næringsliv heller ikke ser ut til å være særlig egnet i offentlig sektor. Vi minner om at det fortsatt, også etter den nye kommuneloven (av 22. juni 2018), er opp til kommunestyrene selv å bestemme rådmannens stillingstittel.

Direktør-titler ser altså ut til å kunne føre til at rådmenn mister fokus. De kan, i hvert fall etter tur innom Rococo-salen på Grand, opptre illojalt overfor det lokaldemokratiet de får betalt for å tjene og respektere.

Neste artikkel

Hva er Grunnloven verdt?