Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prosenter eller kroner, det er spørsmålet

Landbrukets næringsinntekter har økt mer enn den generelle lønnsutviklingen i Erna Solbergs regjeringstid. Men bare i prosent.

Dragkamp: Den årvisse kampen om å definere inntektsutviklingen i prosenter eller kroner, her illustrert med bondelederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff, og tidligere departementsråd Leif Forsell, er viktig. Foto: Siri Juell Rasmussen
Dragkamp: Den årvisse kampen om å definere inntektsutviklingen i prosenter eller kroner, her illustrert med bondelederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff, og tidligere departementsråd Leif Forsell, er viktig. Foto: Siri Juell Rasmussen

SSBs ferske oversikt over landbrukets inntekter og gjeld viser at næringsinntekten på et gjennomsnittlig gårdsbruk har økt med 21,1 prosent mellom 2013 og 2018.

Tidsperioden er sammenfallende med Erna Solbergs regjeringstid, og er således interessant å analysere. Har Høyre, i kompaniskap med Frp, Venstre og KrF, vært en velsignelse for norske bønder?

Ved første øyekast virker en inntektsutvikling på 21,1 prosent å være en sterk vekst. Hvis vi sammenligner med den generelle lønnsutviklingen i samme periode, ser vi at den prosentvise inntektsutviklingen i landbruket står seg bra. Gjennomsnittet for alle helårsinntekter for lønnstakere har økt med 13,3 prosent i årene 2013 til 2018.

Men som alle bønder vet, er det forskjell på prosenter og kroner. Næringsinntekta var ifølge SSB 165.000 kroner i 2013, mens årslønna for lønnsmottakere var 482.900 kroner. 21,1 prosent vekst i næringsinntekter utgjør 34.800 kroner, mens 13,3 prosent økning i lønningene utgjør 64.000 kroner.

Annonse

Med andre ord, gapet mellom landbrukets næringsinntekter og lønnstakernes årslønn har økt med over 30.000 kroner.

Samtidig skal vi huske at SSB-tallene for næringsinntekt ikke er de samme som landbruket og staten legger til grunn for de årlige jordbruksoppgjørene. Der brukes det såkalte totalregnskapet for jordbruket, regnskapsresultater for et utvalg referansebruk og resultatkontroll.

SSB-tallene reflekterer derimot de skattemessige inntektene på gårdsbrukene, før renter på lån eller kapital er trukket fra, og vil derfor avvike fra tallene som legges til grunn for jordbruksforhandlingene.

Det disse tallene likevel illustrerer, er at den årvisse dragkampen mellom staten og bønder om hvorvidt inntektsutviklingen skal omtales i prosenter eller kroner faktisk er viktig. Det handler om hva slags historie en vil fortelle: Om bondeinntektene øker mer enn lønnstakernes (statens påstand), eller om lønnsgapet mellom bonde og arbeider fortsetter å øke (bondens påstand).

I dette spørsmålet er det lett å slå fast at bønder er som folk flest. De lever av kroner, ikke av prosenter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tre tiltak for bedre jordleieavtaler