Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Potetfolket i Nordvegen

Knut Arild Hareide bør snarest bygge ned norske potetåkre. Med asfalt.

Påfyll av matjord: Norske distriktsveier (her fylkesvei 295 i Lyngen) forfaller planmessig. Foto: Dag Tore Larsen / NTB
Påfyll av matjord: Norske distriktsveier (her fylkesvei 295 i Lyngen) forfaller planmessig. Foto: Dag Tore Larsen / NTB

Lukten av rå matjord om våren er krydret med forventning om fruktbarhet og avling. Når du sitter i veikanten, med en rykende fersk fastkjørt eller ødelagt bil bak deg, er det likevel vanskelig å glede seg over at potetåkeren som Knut Arild Hareide kaller vei, er klar til setting.

I morgen setter samferdselsministeren fra KrF en ny Nasjonal transportplan ut i offentligheten, etter å ha satt ned godbiter både her og der i opinionens jordsmonn de siste ukene. Håpet er at det skal slå ut i velgervekst til høsten.

Det spørs. Velgerne er ikke så engasjert når Norges beste vei skal kåres. Men de oversvømmer redaksjoner som vil kåre Norges VERSTE vei, med kuperte bilder av veistubben sin, som bare en biloppretters mor kan elske.

Det er altså allerede en del vei her i landet. Den har det ikke bra. Ikke overraskende er det statens veier på Østlandet som har det minst ille, og fylkenes veier i distriktene som har det mest ille. Vestland fylke mangler 15 milliarder for å få fjernet potetåkrene i samferdselssystemet.

Det samlede etterslepet på fylkesveiene er beregnet til 73 milliarder kroner.

Hareide skryter, ikke uten grunn, av sin forgjenger Jon Georg Dales (Frp) omlegginger. Etableringen av Nye Veier gir mer ny vei for penga, uaktet at det kuttes svinger både i terrenget og i saksbehandlingen, slik at naturvernere og vekstskeptikere blir stående igjen på en nedlagt togperrong.

Det finnes ikke noe selskap som heter "Brukte Veier". Ingen samferdselsstatsråd prioriterer den delen av norsk samferdsel som overlapper med matjord. Knut Arild Hareide vil bevilge en milliard årlig for å ta etterslepet på fylkesveiene i de første årene. Men mellom 2014 og 2017 vokste etterslepet med over tre milliarder i året.

Hareide snakker om at klimautfordringene stiller enorme krav til omstilling og innovasjon. Og til forstillingen på bilen din, kunne han lagt til. Når du står der godt parkert i i en 1:100-modell av Grand Canyon på fylkesveien din, er du ikke opptatt av om det er klimaendringene som gjør at bekken går flomstor gjennom motorrommet ditt.

Annonse

"Klimautfordringene stiller enorme krav til omstilling og innovasjon. Og forstillingen på bilen din."

Du gleder deg heller ikke over at Solberg-regjeringen har økt samferdselsbudsjettene med 88 prosent, for å bygge for eksempel toaletter til 8,5 millioner kroner stykket langs E6 ved Mjøsa. Du bryr deg ikke om det er fylkeskommunens eller statens ansvar å ordne opp. Du er opptatt av hvor det helvedes gruslasset blir av.

Stortinget er ikke så opptatt av gruslass, men synes veldig opptatt av ferierende trønderes ve og vel. Derfor vil de folkevalgte ha fergefri E39, slik at vi har TO motorveitunge traseer mellom Trondheim og Kristiansand.

Vegvesenet tror Vestlandseventyret kan være ferdigstilt i 2050. Hvis Stortinget tre- til seksdobler bevilgningene, vel å merke. Om veistandarden heves til 90–110 km/t på hele strekningen (et alternativt så dyrt at ikke en gang Vegvesenet har regnet på det) kan reisetiden Trondheim-Kristiansand bli omlag 11 timer. Det er 53 minutter MER enn reisetiden på dagens rute via Østerdalen, Oslo og E18.

Før den første sinte telefonen fra Ulvik kommer: Det er plenty grunner til å bruke masse penger på samferdsel på Vestlandet! Men møbelprodusenter og oppdrettere har formodentlig større interesse av å få lastebilene sine rasfritt opp på et asfaltdekke som 1) ikke er penetrert av hestehov, og som 2) leder til Oslo og markedet, enn at trøndere skal få kjøre Vestlandet på langs på vei til Kaptein Sabeltann.

Den legendariske samferdselsminister Kjell Opseths kraftige kjever arbeidet aldri så godt som når han tygde seg gjennom norske veiønsker og gjorde veiplaner av dem. Opseths klimahensyn var knyttet til klimaet i maktens korridorer mellom Førde og Stortinget.

I dag skal samferdselsplanene ikke bare gi makta rett vei, men skal bidra til å nå klimamålene. Det gjør også at veibygging, særlig i områder med vann både i fjorden og i jorden, ikke er så klimasmart som det fremsto da Stortinget vedtok sin E39-visjon.

Lukten av trivelig bunkersrøyk på ferga mellom Mannheller og Fodnes kan nå erstattes med batterisumming. Fergesamband på strøm bidrar ikke lenger til klimagassutslipp, men til avslåtte diesel-bilmotorer ombord.

De veistrekningene og tunnelene som skal erstatte fergene, er på sin side ikke like klimasmarte som de var. I fjor satte NRK søkelyset på de enorme CO2-utslippene fra norsk veibygging på myrgrunn. En enkelt nedbygd myr kan slippe ut like mye som en norsk småkommune gjør på ett år. Blåmyra ligger der fergeklar, uten å slippe ut CO2.

Tilbake i veikanten på fylkesvei sekshundreoggjørmognitti putrer klimagassene ut fra den dissende potetjorda, mens bergingsbilen spyr dieselrøyk i forsøket på å dra bilen din ut av morasset. På bilradioen snakker Knut Arild Hareide om nye bruer, bærekraft og ny Nasjonal transportplan.

Aldri har asfaltert matjord fremstått mer klimasmart.

Neste artikkel

Ap og Sp må satse på fylkesveiene