Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Populist-skvetting i Venstre

Hallstein Bjercke, Oslo Venstre, driver med populist-skvetting. Om egne partifeller sier han: De «baserer seg på en bygdepopulisme jeg synes vi skal overlate til Trygve Slagsvold Vedum».

Opprør: Kulturminister Trine Skei Grande (V) ser ut til å trives godt i Solberg-regjeringa, men partifeller i distriktene tar et oppgjør mot partileder Skei Grande. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Distriktsopprøret i Venstre startet med en kronikk av Venstre-ordfører Alfred Bjørlo her i Nationen. Bjørlo kritiserte Solberg-regjeringa og Venstre-ledelsen for manglende distriktspolitikk. Nå fremmer flere venstrepolitikere den samme kritikken. Blant andre Bjørn Mathisen, mangeårig lokallagsleder i Kvæfjord og Bjørn Hegstad, tidligere ordfører i Lødingen. «Lederen i Venstres karakteristikk av partiets fremste distriktspolitiske talsmann, ordfører Alfred Bjørlo, er ikke en partileder verdig. Vi har heller ikke sans for andre utsagn om personer», heter det i brevet fra Lødingen Venstre til partiledelsen, ifølge NRK. Partileder Trine Skei Grande skal ha kalt Bjørlo psykopat. Utskjellingen av partifelle og stortingsrepresentant Abid Raja for åpen mikrofon, går inn i kategorien «andre utsagn om personer».

Venstre ligger i stabilt sideleie under sperregrensen. Før kritikken fra Distrikts-Venstre har rukket å synke inn i partiledelsen, iler Hallstein Bjercke, tidligere kulturbyråd i Oslo, til – for å gjøre vondt verre: «Dette er to sinte, gamle menn som mener Venstre får til for mye i Oslo. Det er et temmelig slapt distriktsopprør, må jeg si. Hegstad og Mathisen lager et kunstig skille mellom by og land og baserer seg på en bygdepopulisme jeg synes vi skal overlate til Trygve Slagsvold Vedum», sier Bjercke til Dagbladet. Er målet å røske et redusert og revnet Venstre i to?

Spørsmålet er om Hallstein Bjerckes utfall mot Distrikts-Venstre er uttrykk for Oslo Venstres holdning, eller kun for Bjerckes egne fordommer. Uansett er det et utfall verken partiet Venstre eller norsk politikk er tjent med.

Kritikken fra ordførere og andre venstrepolitikere i Distrikts-Venstre er konkret, mens Bjercke tar to spillere, to «sinte, gamle menn», og ikke ballen. Han forsøker å redusere partifellers- og distriktsopprørets betydning.

Annonse

Derfor blir også «populist»-stemplet spekulativt og ekkelt, bruken gir intuitive assosiasjoner til ekstreme høyrepopulister.

Venstre-Bjercke finner det altså passende å stemple sine egne partifeller som «bygdepopulister» og knytte dem til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som om Sp-lederen skulle være et slags skremsel. Det er ikke nytt at høyresida bruker «populist» som skjellsord i forsøk på å stigmatisere og fortegne meningsmotstandere. Slik tilsløres debatten om den konkrete politikken gjennom spredning av fordommer, på bekostning av debatten om hvem som vinner og hvem som taper på den politikken som føres. Nå taper folk som bor utenfor byene på Solberg-regjeringas sentraliserende politikk, og Sp går fram på målingene. En kan mene hva en vil om Sp, men det er vanskelig å hevde at partiet ikke er distriktenes forsvarer. Så ser det også ut til å bli mer populist-skvetting mot Trygve Slagsvold Vedum dess mer oppslutning Sp får på meningsmålingene.

I opphetet politisk debatt er det lite rom for presiseringer av hvilke fenomener et begrep rommer. «Populist» betyr strengt tatt ikke annet enn «å appellere til folket». Det kan utlegges både som «å snakke så folk forstår det», og som «å snakke folks sak». Et fungerende demokrati er avhengig av begge deler. Slik sett er «populist» en hedersbetegnelse. I dagens politiske debatt er begrepet blitt det motsatte: Et skjellsord. Særlig etter framgangen til høyrepopulister som franske Jean-Marie Le Pen og datteren Marine Le Pen fra partier som tenderer mot det brune, er begrepet «populist» tatt i bruk som en anklage og et skjellsord.

Derfor blir også «populist»-stemplet spekulativt og ekkelt, bruken gir intuitive assosiasjoner til ekstreme høyrepopulister. Eller til falske populister. Falske populister snakker i så store bokstaver, så svart-hvitt, at det blir uetterrettelig og løgner av det. Falske populister er politikere som frir til velgerne for å skaffe seg makt, men som ikke nødvendigvis fremmer velgernes interesser når de er kommet til makten. I USA knyttes begrepet «fake populism» gjerne til president Donald Trump.

Hallstein Bjerckes utfall mot partifeller i distriktene er nok et tegn på hvor langt bruken av «populist» som karakteriserende og reduserende skjellsord i norsk politikk, er kommet. Det er ugreit når politisk uenighet personliggjøres og fordommer spres på Bjerckes vis. Hverken venstrefolk i distriktene eller Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fortjener stempling med assosiasjoner til Le Pen og Trump. Det er grunn til å advare: «Populist»-stemplinga er i ytterste konsekvens i slekt med det vi kaller «brunskvetting» og «hitling»: Å insinuere at noe eller noen har koblinger til nazismen. Det er ingen uskyldig geskjeft.

Oppsummert

Populist-skvetting

1 Hallstein Bjercke, tidligere kulturbyråd for Venstre i Oslo sier opprørerne i Venstre «baserer seg på en bygdepopulisme jeg synes vi skal overlate til Trygve Slagsvold Vedum».

Skjellsord

2 I dagens politiske debatt er «populist» blitt et skjellsord. Særlig etter framgangen til høyrepopulister som franske Jean-Marie Le Pen og datteren Marine Le Pen.

Advarsel

3 «Populist»-stemplingen er i ytterste konsekvens i slekt med det vi kaller «brunskvetting»: Å insinuere at noe eller noen har koblinger til nazismen. Det er ingen uskyldig geskjeft.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ingen opposisjon til jordbrukspolitikken?