Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Politisk uro før stormen

Bompengeopprør, bunadsgerilja, abortaksjoner, pelsdemonstrasjoner. Det er mye sinne i det politiske landskapet.

Bunadsgeriljaen demonstrerte mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene i Oslo i mai.Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

De politiske partiene har holdt sine halvårsoppsummeringer før sommerferien. Sannhetsgehalten i de ulike analysene som har blitt servert er litt så som så, det er få som er så optimistiske som partiledere to måneder før et valg.

For all del, noen av partilederne har grunn til å le hele veien til valglokalet. Men for flertallet av dem er situsjonen ikke bare vanskelig, den er direkte dramatisk.

Se bare på regjeringspartiene. Når den kristne dagsavisa Dagen lager gladsak av at KrF har fått en måling over sperregrensen, sier det noe om hvor begredelig situasjonen er for vårt ferskeste regjeringsmedlem.

Elendigheten er ikke mindre i Venstre. Med flere meningsmålinger på ett-tallet, risikerer partiet bortimot negativ oppslutning om en trekker den statistiske feilmarginen nedover. Det er nesten fascinerende å se hvor lav oppslutning det er mulig å få for et etablert nasjonalt parti.

Frp holder seg fortsatt over sperregrensen med grei margin, men sliter likevel med katastrofalt dårlige meningsmålinger i de store byene. Høyre holder forsåvidt fasongen på meningsmålingene, men det hjelper lite dersom det rakner fullstendig for de andre partiene i regjeringen.

Så skulle man tro at det var desto festligere for partiene i opposisjon. Men sånn er det ikke, i alle fall ikke for det ledende opposisjonspartiet Arbeiderpartiet. Ap er på god vei mot det dårligste kommunevalget noensinne.

Alle partier opplever dårlige valgresultater fra tid til annen. Likevel, når det ledende opposisjonspartiet er i ferd med å gjøre et historisk dårlig valg samtidig som regjeringspartiene samlet sett går massivt tilbake, er det i realiteten krise for Ap.

Dette er partiene som gjør det godt på målingene for tiden: Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og anti-bompengepartiene

Det er vel ikke urimelig å si at det er en fellesnevner her. Disse partiene har i større eller mindre grad et protestelement i seg. Senterpartiet står i front for distriktsopprøret, MDG for klimaopprøret, SV for abort og økte ulikheter i samfunnet mens Rødt i bunn og grunn er mot det aller meste. Bompengepartiene, hvis vi først skal ta med dem, er et eneste stort opprør i seg selv.

Statsminister Erna Solberg tilbød abortloven som forhandlingstema. Det skjedde ikke uten store protester. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Skal jeg forsøke meg på en generell oppsummering av den politiske situasjonen sommeren 2019, må det være at den er preget av en serie folkelige opprør. Utslagene på meningsmålingene, der det enten går veldig bra eller veldig dårlig for de ulike partiene, er et tegn på stor uro og frustrasjon blant velgerne.

Så har det da vært mange frustrasjonsskapende hendelser i norsk politikk. Her er noen stikkord:

– Et kontroversielt retningsvalg i KrF som langt på vei ble avgjort av et blått kupp i Rogaland KrF, og av at statsminister Erna Solberg plutselig tilbød abortloven som forhandlingstema.

– Abortloven ble endret i regjeringsforhandlingene, noe mange oppfattet som en kynisk hestehandel for å beholde polititisk makt.

Annonse

– På samme måte har Høyre, Frp og KrF vekslet bort livsgrunnlaget for over 200 pelsdyrbønder i bytte for politisk makt, ved å gi Venstre gjennomslag for å innføre forbud mot pelsproduksjon.

– Et folkelig opprør mot bompenger som har ført til at det har dukket opp bompengepartier i flere byer.

– En vedvarende sentraliseringspolitikk som har fått tusenvis av kvinner landet rundt til å slutte seg til "bunadsgeriljaen" og andre protestbevegelser.

Abortloven ble endret i regjeringsforhandlingene, noe mange oppfattet som en kynisk hestehandel for å beholde polititisk makt. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Stridssakene har man så toppet med en lang rekke politikerskandaler. Det har vært politikere med grisete oppførsel mot kvinner, reiseregninger har blitt ført på en måte som grenser til det kriminelle, partiene bevilger seg penger til fest og moro som langt overgår regelverket i offentlig sektor for å nevne noe.

Dette er saker som er egnet til å svekke tilliten til vårt politiske system, og som også gjør det at terskelen for å velge "nytt" og utradisjonelt også blir lavere for velgerne.

Det er ikke sikkert Venstres Trine Skei Grande tåler et valgnederlag. Hun er allerede omstridt i partiet for sin lederstil Foto: Ola Vatn / NTB scanpix

Som sagt har Sp, SV, Rødt og MDG vind i seilene. At Ap ikke opplever det samme, kan ha å gjøre med at Ap er mindre av en protestbevegelse som de øvrige. Likevel tror jeg problemene for Ap er større enn som så. Partiet har ikke klart å reise seg etter metoo-saken mot Trond Giske, mest fordi Giske-saken ikke "bare" var en metoo-sak, men også en intern maktkamp i partiet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har ikke klart å samle partiet etter maktkampen, og stadig flere stiller spørsmål ved hans lederskap. Han sliter med å utfordre Erna Solberg som landets foretrukne statsminister, til og med i en situasjon der Solberg åpenbart strever med å holde en splittet og sliten koalisjon sammen.

Blir Aps valgresultat i høst så dårlig som målingene kan tyde på, kan det raskt gå mot ny lederstrid i partiet. Støres redning, om han ønsker å stå på fram mot neste stortingsvalg, er at det er mangel på opplagte lederkandidater i partiet. Slik sett kan Støre fortsatt bli statsminister, men det begynner å haste.

Støre er ikke den eneste partilederen det stilles spørsmål ved. Det er ikke sikkert Venstres Trine Skei Grande tåler et valgnederlag. Hun er allerede omstridt i partiet for sin lederstil. Dessuten har hun vært partileder lenge, noe som muliggjør en "naturlig" lederavgang for henne.

i høst så dårlig som målingene kan tyde på, kan det raskt gå mot ny lederstrid i partiet. Støres redning, om han ønsker å stå på fram mot neste stortingsvalg, er at det er mangel på opplagte lederkandidater i partiet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

En annen partileder med lang fartstid er Frp-leder Siv Jensen. Dersom Frp synker under 10 prosent i høstens kommunevalg, vil kravet om å gå ut av regjering komme tilbake med uforminsket styrke. Partiet prøver allerede i dag å reforhandle regjeringsplattformen med tanke på å lette byrdene for bompengebilister. Et dårlig valgresultat vil gi vann på mølla for de mange Frp-politikere som trives best som protestpolitikere.

Hvis Frp går ut av regjering, er det ikke unatulig at Siv Jensen samtidig får avløsning som partileder. Og skulle vervet i så fall gå videre til Sylvi Listhaug, er det vanskelig å se at Frp kommer i regjering igjen.

To måneder før valget er den politiske situasjonen både uoversiktlig og preget av store svingninger på meningsmålingene. Kort sagt, det er uro før stormen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ikke glem eldregenerasjonen ved valget