Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Politisk bedrageri på høylys dag

Regjeringen kalte sentraliseringsreformen for en "nærpolitireform". Det var et politisk bedrag.

Tviholder: Regjeringens foreløpig siste justisminister, Jøran Kallmyr, tviholder på nærpoliti-begrepet.Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Politikkens omdømme er i fritt fall. Politikere på Stortinget skriver fiktive reiseregninger.

Det finnes andre former for bedrag. Politiske bedrag, for eksempel. De er ikke mindre egnet til å svekke tilliten til politikken.

Jeg tenker på "nærpolitireformen". Jeg har konsekvent omtalt den som "den såkalte nærpolitireformen" eller satt reformnavnet i anførselstegn, og fått kritikk for at det er en harselerende omtale av en viktig og nødvendig reform.

Formålet med å omtale "nærpolitireformen" på denne måten er ikke å harselere med den, men for å synliggjøre at "nærpolitireformen" er et navn som er designet for å underslå effekten av den: En reform som innebærer en sterk sentralisering av politietaten.

Hvis formålet med reformen var å sørge for det som navnet på den gir inntrykk av, å sikre polititjenester "nærmere" folk, ville selvsagt aldri 127 polititjenestesteder blitt lagt ned.

Viktige formål med reformen var å modernisere politiet, å styrke terrorberedskapen, å bekjempe nye former for kriminalitet. En kriminalitet som "flytter seg og blir mer organisert", og som må møtes med "økt spesialisering og fagkompetanse", som det heter på regjeringens egne nettsider.

Det var opplagt behov for å modernisere politiet. Men da sentrale funksjoner og etterforskningsenheter ble oppskalert, ble politidistriktene samtidig drenert for tjenestesteder og ressurser.

Et omreisende politi skulle løse kriminalgåter på I-pad nærmest på løpende bånd.

Resultatet ble som ventet. I en fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet framgår det at åtte av ti politifolk er «helt uenig» eller «litt uenig» i at reformen gir et bedre polititilbud. De spurte oppgir at de mener politiet er blitt fjernere fra folk flest i det daglige. Nesten to tredeler sier de går hjem etter endt arbeidsdag med «en dårlig følelse i magen».

Annonse

Hadde politikerne vært ærlige, ville de sagt at politiet skal sentraliseres for å styrke bekjempelsen av nye former for kriminalitet, som for eksempel den som foregår på internett. Kanskje ville de kalt reformen for en "kompetansereform".

I stedet tilslørte de konsekvensene med å hevde at en "nærpolitireform" skulle "sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti". Det ble skapt bilder av et moderne, omreisende politi, som skulle løse kriminalgåter på I-pad nærmest på løpende bånd.

Det var nok et bevisst valg. Det er lettere å selge inn en nærpolitireform som "skaper trygghet der folk bor og ferdes i det daglige" enn en kompetansereform som innebærer sterk reduksjon i politiets tilstedeværelse rundt om i distriktene.

Vår foreløpig siste justisminister, Jøran Kallmyr (Frp), sier han tar politifolkenes bekymring på alvor. Han tviholder likevel på fortellingen om at reformen gir et bedre nærpoliti: "Det er ikke sånn at det nærpolitiet skal gjøre er å ta dem som har trimma mopeden, det nærpolitiet nå skal gjøre er at de guttene og jentene som sitter på gutterommet langt der ute i distriktene også skal få hjelp", sa han i NRKs Politisk kvarter, med henvisning til at politiet nå er bedre rustet til å bekjempe nettovergrep.

Det politiske bedraget fortsetter. For det første antyder Kallmyr at de nedlagte lensmannskontorene drev med uviktig politiarbeid. For det andre setter han opp et falsk dilemma: At vi må velge mellom et stedlig politi som bekjemper gammeldags småkriminalitet, eller et politi som er i stand til å bekjempe ny, og mer alvorlig, kriminalitet.

Det er selvsagt ikke slik at de av oss som er opptatt av at politiet skal ha gode lokale kunnskaper – fordi vi tror at det har en viktig kriminalitetsforebyggende effekt, samtidig mener at det skal være fritt fram for nettovergrep eller annen "ny" kriminalitet.

Kallmyr varslet samtidig "endringer og justeringer" av reformen, som et svar på kritikken. Direktoratet for forvaltning og IKT, som løpende evaluerer reformen, har blant annet anbefalt å justere ambisjonsnivået slik at det står i samsvar med ressurstilførselen.

Altså, når reformen ikke lever opp til ambisjonene, bør ambisjonene senkes. Da kan vi jo forestille oss hvilke "justeringer" regjeringen kommer opp med, og hva slags betydning det vil få for politiinnsatsen i distriktene.

Å jukse med reiseregninger er ulovlig. Politisk manipulering omfattes derimot ikke av straffeloven. Det kan likevel straffe seg når politikerne til slutt skal stå til ansvar overfor velgerne.

Oppsummert

Misvisende navn

1 "Nærpolitireformen" er et misvisende navn på en reform som sentraliserer politietaten.

Kritikk

2 Ny rapport viser at 80 prosent av politifolkene er «helt uenig» eller «litt uenig» i at reformen gir et bedre polititilbud.

Politisk bedrag

3 Det ville vært tyngre å selge inn en "kompetansereform" som dekonstruerer politietaten ute i distriktene, enn en "nærpolitireform" som skal gi trygghet der folk bor.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Snakk så jeg forstår!