Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Politiet? Nei, de har vi ikke sett

Operasjonssentralen gruer seg til å sende patruljer til steder med under 20.000 innbyggere. Er det rart distriktene etterlyser nærpolitiet?

"Er politiet blitt nærere folk etter reformen", spurte PF-leder Sigve Bolstad retorisk. Og svarte selv: "Nei. Punktum." Foto: Siri Juell Rasmussen
"Er politiet blitt nærere folk etter reformen", spurte PF-leder Sigve Bolstad retorisk. Og svarte selv: "Nei. Punktum." Foto: Siri Juell Rasmussen

Tenåringssønnen kom hjem en ettermiddag etter å ha hengt på skoleplassen med venner: "Politiet kom i dag, mens vi dreiv og sykla.".

Min første innskytelse var selvfølgelig hva galt som hadde skjedd. Var det ei ulykke? Hvorfor kom de hit? Hvem var de ute etter?

"Nei, de kom liksom bare for å prate. De lurte på åssen vi hadde det og hva ungdommene i bygda driver med på fritida. Jeg snakka en god del med han ene, de var veldig hyggelige."

Dette er ikke hverdagskost. Men det er nærpolitiet i praksis. De som bare kommer innom, uanmeldt og uten grunn. De som patruljerer også i helt i ytterkantene av distriktet sitt. De som gjør seg kjent med ungdommene, med innbyggerne, og snakker med dem - når det ikke har skjedd noe.

Men siden har ingen sett dem. Riktig nok bor vi bare tre mil fra nærmeste lensmannskontor. Men utafor kontortida, hvis politiet skulle rykke ut, må de reise 11 mil. Halvannen time. Og det har de ikke tid til.

"75 prosent av de ansatte på operasjonssentralen gruer seg til å sende patruljer til steder med under 20.000 innbyggere fordi det blir vanskelig å nå responstiden tilbake til mer sentrale strøk".

Les det én gang til. Utsagnet kommer fra Politiets Fellesforbund Sør-Øst, i en undersøkelse politiet selv har gjort. Hvis det stemmer - da er det svært mange steder i i Distrikts-Norge som kan se langt etter synlig politi. De er blitt mer distansert, mindre til stede, fjernet seg fra innbyggerne.

Det ble ettertrykkelig bekreftet av lederen for Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, under Lokalsamfunnskonferansen nylig.

"Er politiet blitt nærere folk etter reformen?" spurte Bolstad retorisk. Og svarte selv: "Nei. Punktum". Nei-et bekreftes av politiet i alle 12 distriktene.

Likevel er politiinspektør i Sogn og Fjordane, Arne Johannessen, som også er Bolstads forgjenger i PF, lei av svartmaling av politireformen. Og den nye innbyggerundersøkelsen viser at folks tillit til politiet generelt øker.

For reformen har lykkes. Med nye stillinger, utviklet nettpatrulje og høyere oppklaringsprosent. Den spisse beredskapen er styrket, med beredskapssenter, bedre helikopterkapasitet og operasjonalisering som fungerer godt.

Annonse

Men la oss se på bestillinga fra Stortinget, det politiske målet med nærpolitireformen: "Et nærpoliti som er operativt, synlig, tilgjengelig og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet".

Ikke bare det, man skal utvikle "et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor", som det står i stortingsmelding 29, "Et politi for fremtiden".

Men er de tett innbyggerne? Nei. Tvert imot.

Selv om målet om to politi per tusen innbyggere er nådd, spises de opp av oppdrag i de sentrale områdene. Da ryker tilstedeværelsen i distriktet, sier en av de tillitsvalgte i politiet i en evaluering fra etaten selv. Hvordan skal de rekke over oppdrag ti mil fra nærmeste patrulje?

Enkelte vakter er så dårlig bemannet at man ikke tør å tenke på responstiden ved en alvorlig hendelse, sier en annen. Når fokuset er styrt mot digitale lovbrudd på internett, blir hverdagskriminaliteten nedprioritert.

"De spurte hvordan vi synes det er å vokse opp her", fortalte sønnen min etter det overraskende møtet med en ekte politimann. "Det var liksom en slags kartlegging". Og beskriver enkelt den essensielle delen av politets arbeid som handler om forebygging. Den er blitt skadelidende under nærpolitireformen.

Når kontoret blir lagt ned, er ikke resultatet bare lengre responstid. Man mister en institusjon som har hatt stor betydning i og for lokalsamfunnet. Med sentralisering av politiet forsvinner de politiansatte ut fra distriktene - de flytter selvfølgelig nærmere jobben. Da er det slutt på tilstedeværelsen ute i landet.

Resultatet er timebestilling på tjenester som før var tilgjengelig, færre patruljer, større avstand til publikum og mindre lokalkunnskap. I små kommuner har folks følelse av trygghet og tilstedeværelse gått ned. Det er innbyggerne i de minste kommunene som har lavest tillit til politiet.

De som har høyest tillit, er kvinner, de med høyere utdanning, de som ikke har hatt kontakt med politiet, som har ikke har vært utsatt for kriminelle hendelser og de som oppfatter at politiet regelmessig er synlig og tilgjengelig, ifølge politets egen innbyggerundersøkelse.

"Når de kriminelle flytter seg fra gata til data, må politiet gjøre det samme", hevder de som kaller seg framoverlent og mener lensmannskontorene er bakstreverske overlevninger fra fortida. Og det er veldig viktig å forebygge, etterforske og oppklare overgrep på nett.

Men som Sigve Bolstad sier - man kan ikke rette opp dårlig styring med å svinge fullstendig over fra den ene til den andre grøfta. Et foreløpig uoppnådd mål er at flere ungdommer oftere treffer på en politibetjent som bare svinger innom for å prate.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva skal vi med en totalberedskapskommisjon?