Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pengemangel går ut over unga

Seks av ti skoler har fått beskjed fra kommunen om at de må kutte i neste års budsjett. Det får unga dine merke.

Taperne: Skoleunga forsvinner ikke, selv om murpussen faller ned rundt ørene på dem og vikaren er ufaglært. De skal ha opplæring og utdanning - uansett hvor mye det koster. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Taperne: Skoleunga forsvinner ikke, selv om murpussen faller ned rundt ørene på dem og vikaren er ufaglært. De skal ha opplæring og utdanning - uansett hvor mye det koster. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Å kutte i velferden er det man på godt norsk kaller å tisse i buksa for å holde varmen. De menneskene som trenger helsehjelp blir jo ikke bare mirakuløst borte - selv om tilbudet deres blir dårligere.

Skoleunga forsvinner ikke, selv om murpussen faller ned rundt ørene på dem og vikaren er ufaglært. De skal ha opplæring og utdanning - uansett hvor mye det koster.

En fjerdedel av norske kommuner vurderer å si opp ansatte for å kutte kostnader og få økonomien i balanse. Noen har allerede gjort det. Flere har innført ansettelsesstopp. Og de ansatte vi snakker om da, er altså - for eksempel - lærere og helsesykepleiere.

Kommunale tjenester som psykisk helse og rus, barnevern og introduksjonsprogrammet for innvandrere står i fare. Samt sjukehjem og skole. Det er altså deg det gjelder. Deg, unga dine og foreldra dine.

Kommuneøkonomien er blitt strammere og strammere de siste åra, selv om skatteinngangen - altså inntektene til kommunene - samtidig har vært høyere enn ventet. Det kommer fram i KS’ høringsnotat om statsbudsjettet for 2021. Det er noe som skurrer når 1 + 1 ikke er blitt 2.

Rådmennenes økonomiske utfordringer kommer av at kommunene har fått større oppgaver og utgifter i helse- og omsorgssektoren. Samhandlingsreformen skriver pasienter ut fra sykehusene før de kan klare seg aleine hjemme, på et tidspunkt der de fortsatt trenger pleie i institusjon - i kommunene.

Det er også innført bemanningsnorm i barnehagene. Det skal være et minimum av ansatte per barn. Det er bra! Men det mangler 700 millioner kroner fra staten for å finansiere kravet, ifølge KS. All pengemangel kan altså ikke skyldes på koronaen.

At pandemien har kommet på toppen av allerede skrapede kommunekasser, gjør det likevel enda vanskeligere å lappe sammen kommunens budsjett. Alle tiltak og beredskap for å holde smitte og virusutbrudd under kontroll har påført kommunene store merutgifter.

10 milliarder kroner så langt. Det viser en foreløpig rapport fra arbeidsgruppa som kartlegger økonomiske konsekvenser av covid 19 for kommunesektoren. Både kunnskapsminister Guri Melby (V) og kommunalminister Nicolai Astrup (H) har forsikret at staten skal bøte på ekstrakostnadene.

Likevel har bare åtte av 100 skoler fått kompensert sine utgifter foreløpig. Ifølge en analyse utført for Utdanningsforbundet, har 30 prosent av skolene ikke fått kompensasjon i det hele tatt for omfattende rengjøringsrutiner, restriksjoner på gruppestørrelser med behov for flere ansatte, kutt i spesialundervisning, vikarinnleie på grunn av sykdom og slitasje på lærerne.

Det er “nedslående og alarmerende”, som Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, beskriver. Og det kommer til å gå ut over unga våre. Mette Nord i Fagforbundet er bekymra, særlig for småkommunene.

For hva slags tilbud får innbyggerne framover? I Ringsaker kommune i Innlandet er fire små barneskoler nedleggingstrua. I seg selv ikke noe nytt, det har vært mange runder med diskusjon om skolestruktur i denne og mange andre kommuner. Utmattende runder for elever, foreldre og lærere som stadig må være på alerten for å slåss for nærskolen sin.

Det nye er at man ikke engang prøver å gjøre det til en strukturdebatt der man vurderer kvaliteten på opplæringa i små skoler versus større. Hva som er best for ungas utdanning, faglig og sosialt, feies unna. Nå handler det kun om å balansere et budsjett med pengemangel. Uten at det regnes på hvordan det påvirker ungas skolegang, bussing av seksåringer og tilknytningen til lokalmiljøet, som står igjen uten grendeskolen.

Til tross for behov for flere lærere, har hver tredje skole kuttet i lærerstillinger dette skoleåret. To av ti grunnskoler oppfyller ikke kravet om lærertetthet. Det er altså en ærlig innrømmelse når 68 prosent av skolelederne sier at mangelen på penger rammer elevene.

Det blir heller ikke gjort noe med dårlig inneklima, stort vedlikeholdsbehov, ufaglærte lærere og ikke oppdatert læringsmateriell. Og elevene kan bare se langt etter skoleutflukter eller ekskursjoner - en buss koster for mye.

Hvordan kan "utdanningspartiet” Høyre akseptere at skolene dropper å justere seg til gjeldende læreplaner fordi de ikke har penger til nye læremidler og bøker?

Det er ikke vanskelig å være enig med Handal i at det er nedslående å se hvordan redningspakkene til næringslivet har sittet løst hos regjeringen. Verre er det når det gjelder å investere i framtida.

Hele 44 prosent av kommunene her i landet hadde driftsunderskudd i 2019, viser Sentios kommunebarometer for Fagforbundet. Det var lenge før koronaen tok oss. 60 prosent venter et underskudd i 2020. Koronakrisa har altså avslørt at norsk kommunesektor er underfinansiert.

De mangler milliarder fra staten for å gi kommunene en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan å tilby folk helt nødvendige velferdstjenester.

Denne underfinansieringa går ut over skoleungene. Og da har vi ikke engang nevnt Solberg-regjeringas plan i statsbudsjettet om å kutte midlene til særlig ressurskrevende brukere. De aller mest sårbare blant oss. Siste ord er ikke sagt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Åpne kommuner skaper tillit, lukkede kommuner bryter loven