Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På vei mot «politi i butikk»

Vi er på vei mot «politi i butikk», mens brannkonstabler i minimale stillingsbrøker får et urimelig tungt ansvar i Distrikts-Norge. Folk holdes for narr, sier politifolk.

Ilustrasjonsfoto: Det må være politifolk der folk bor, i hele landet, men må vi ha et politidirektorat i Oslo? Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Ilustrasjonsfoto: Det må være politifolk der folk bor, i hele landet, men må vi ha et politidirektorat i Oslo? Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

«Sånn er det i Utkant-Norge, tror jeg. Vi får klare oss selv. Men vi føler oss jo litt aleine». Slik sa han det, den sindige brannsjefen i Fjord kommune på Sunnmøre, Lars Kjell Smoge, til Klassekampen forrige uke.

I samme kommune er melkebonde Bjørn Helge Rønneberg innsatsleder i to prosents stilling i det frivillige brannvesenet. Han er en av de mange frivillige brannfolkene som tar over stadig flere av politiets oppgaver. Samtidig blir det flere helseoppdrag, viser tall fra SSB. Et urimelig stort ansvar, og store påkjenninger, legges på frivillige brannkonstabler med små stillingsbrøker i distriktene.

I innsatsleder Rønnebergs område kom følgende forslag opp: Brannfolk skulle følge pasienter i drosje, mens paramedisineren (ambulansepersonell) ble igjen på andre sida av fjorden – slik at helseberedskapen ikke ble avhengig av ferjetider.

«Kan du forstå den idiotien, at vi går noen kurs, og så skal jeg sitte på med drosje når jeg er gårdbruker og driver og produserer mat (...) sitte på med drosje og være doktor. Hva skal ambulansefolka gjøre, da? Skal de være her inne og drive gård?»

Bjørn Helge Rønneberg skarpstiller konsekvensene av Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk. Det gjør Politiets Fellesforbund også.

Nestleder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, kunne ikke sagt det tydeligere: «Publikum er blitt holdt for narr og ikke fått det de er blitt lovet.(...) Dessverre har det å bygge opp et mer robust beredskapspoliti og mer faglig dyktige politifolk gått på bekostning av nærpolitiet de ble lovet», sa Skatvold til TV 2.

Ordet nærpoliti verserte heller ikke i grunnlaget for reformen. Det var da kritikken reiste seg, at barnet ble døpt «nærpolitireform» – til tross for at reformen bryter med alle tidligere definisjoner av hva nærpoliti er. Det kan vel knapt kalles annet en et bedrag.

Annonse

Nå er det å håpe at Politiets Fellesforbund har satt et endelig punktum for Solberg-regjeringas tilslørende snakk om «nærpolitireform», og innser at det er grenser for hva velgerne ikke forstår. Skjønt hvem vet? Kommunalminister Nikolai Astrup hevdet nylig i Altaposten at tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark innebærer å «flytte mer makt og myndighet nærmere innbyggerne».

Solberg-regjeringa manglet ikke advarsler om hvordan sentraliseringen i politiet ville slå ut i Distrikts-Norge. Lensmannen i Askvoll og Fjaler i Sogn og Fjordane, var en av flere garvede politifolk som sa klart ifra: «Dette er ille og eg er skuffa. Alle honnørorda og flosklane om kor fint dette skal bli har eg lite tru på. Eg er djupt uroa over framtida for nærpolitiet», sa lensmann Åge Løseth til NRK Vestland sommeren 2015. Han mente at politidekningen der i distriktet var uforsvarlig allerede før reformen, «men det kan naturligvis alltids bli verre», sa Løseth.

«Hvis det som er lagt fram nå, blir stående, blir ikke dette noen nærpolitireform. Da ender vi opp med politi i butikk», advarte lensmann Løseth på ny i Klassekampen høsten 2016.

Også flere forskere sa klart ifra, som Birgitte Ellingsen ved Politihøgskolen. Hun advarte om at politireformen bryter med den rollen politiet har hatt i Norge siden tidlig på 80-tallet, og mente ordet nærpoliti kun var klistret på for å roe kritikerne. «Det er ren retorikk», sa Ellefsen høsten 2016.

Granskingskommisjonen etter terrorangrepene 22. juli 2011, Gjørv-kommisjonen, konkluderte med at det er behov for forandringer i politiets kultur, holdninger og ledelse. Oppnår en det best i et sentralisert og dermed mer hierarkisk politi? Vi trenger selvstendig tenkende, ansvarsfulle og frittalende politifolk som Åge Lønseth. Hva slags kår får de hierarkiske byråkratier?

Nå er pengene gått til å bygge nasjonalt beredskapssenter, tre helikoptre er kjøpt, store operasjonssentraler er bygd, faglige team er styrket – for etterforskning av vold og overgrep mot barn og datakriminalitet, for eksempel.

Det er viktig og riktig at disse funksjonene styrkes, men opprustingen kan ikke gå på bekostning av folks trygghet der de bor, i hele landet. Samtidig må opprustingen av politiet være i tråd med Gjørv-kommisjonens anbefalinger.

Spørsmålet om vi ha et politidirektorat, blir påtrengende. I 2017 var det over 330 stillinger i politidirektoratet. Får vi ikke langt mer sikkerhet av å bruke pengene på politifolk ute i distriktene der folk bor? Ut fra Gjørvkommisjonens konklusjoner, har vi dessuten svært god bruk for politifolk både i, og fra, distriktene. Der opparbeides ofte selvstendighet og godt skjønn ut fra allsidig ansvar og bred praksis.

Nå går utviklingen mot «politi i butikk» og «brannkonstabler for ambulanse» i Distrikts-Norge. Den utviklingen må snus. Og spørsmålet om vi har råd til et politidirektorat bør bli viktig i valgkampen neste år, om ikke før.

Neste artikkel

Koronaevaluering på bakrommet