Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På sin plass og på tide

Konkurransetilsynet har kjent til dagligvarekjedenes prissamarbeid i snart ti år. Et gebyr på 21 milliarder må være grundig fundert og utredet.

Prissamarbeid: Det som skulle være et verktøy til fordel for kundene, utviklet seg til et verktøy til fordel for kjedene. Foto: Lars Bilit Hagen
Prissamarbeid: Det som skulle være et verktøy til fordel for kundene, utviklet seg til et verktøy til fordel for kjedene. Foto: Lars Bilit Hagen

Helt siden 2011 har de tre store dagligvarekjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 gitt prisjegere tilgang til hverandres butikker.

Slik har de sjekket hva konkurrentene selger sine varer for.

Det har gitt oss forbrukere fordeler som dumping av prisen på smågodt og priskrig på julevarer som marsipan og nøtter, der surkålpakkene har gått for 4,90.

Men redskapet som skulle gi konkurranse, er også brukt til å samordne priser, ifølge Konkurransetilsynet.

Det har resultert i matbørser fra VG der prisforskjellen på en en fullstappet handlekurv kun har vært få kroner, uansett om du gjør innkjøpene dine på Kiwi, Rema eller Extra.

Nettopp dette legger Konkurransetilsynet vekt på i sitt ferske varsel om bot. Det som skulle være et verktøy til fordel for kundene, utviklet seg til et verktøy til fordel for kjedene.

Når man gir med den ene handa, tar man altså mer med den andre. Tilsynet mener prissammenligningene like gjerne er brukt til å øke prisene for forbruker.

For vi ser oss lett blinde på gode tilbud og lave priser. Faktum er at butikkene ikke tjener penger på surkål til under fem kroner pakka. Da må prisene på andre varer settes opp, for at kundene skal legge igjen noe av betydning i kassa.

Ingen driver dagligvarehandel av veldedighet.

Det er synlig på to faktorer. Det ene er at matvarer de siste årene har hatt høyere prisvekst i Norge enn i andre land. Inntjeninga for kjedene er med andre ord god.

I tillegg er det synlig i skattelistene. Til sammen har eierne av Rema 1000 økt sin ligningsformue med nærmere en halv milliard kroner bare det siste året. Norgesgruppen-eier Johan Johannson økte sin formue i fjor med nesten 40 millioner kroner.

En del av dette er penger som ikke minst skulle gått "andre vegen" i verdikjeden - tilbake de som er leverandørene og produsentene av maten: Fiskere og bønder. Disse har dokumentert lav lønnsomhetsvekst.

Annonse

Også derfor blir det underlig at Odd Gisholt, som har fulgt norsk dagligvare tett i flere tiår, sier til Dagens Næringsliv at det er kundene som vil måtte betale for dagligvarekjedenes gebyrer. “Kjedene har ikke kapital til en slik bot”, sier Gisholt til DN.

Vel har verken Norgesgruppen, Rema 1000 eller Coop slike summer stående på bok, men å hevde at kjedene mangler tilgang på penger er tonedøvt. Både forbrukere og matprodusenter lider under at kjedene tar en for stor del av overskuddet.

Når Konkurransetilsynet foreslår gebyrer, er summen nettopp ment å stå i stil med betalingsevnen. Norgesgruppen varsles et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge 4,8 milliarder og Rema 1000 7,4 milliarder kroner.

Samtidig har altså de tre kjedene en samlet omsetning på 200 milliarder kroner. Gebyret er dermed på ti prosent av årlig omsetning. Det tilsvarer omsetningen de sammen har i løpet av fem - 5 - uker!

Det er ingen grunn til at det skulle gå ut over kundene om kjedene ender med å måtte betale 21 milliarder. Forbrukerrådet ber også om noe mer ydmykhet fra kjedene, uten at det er noen grunn til å ha store forhåpninger.

For Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop avviser blankt Konkurransetilsynets påpekninger og mener de kommer sent til festen. Reaksjonen er omtrent som "hvis det er så gæærnt, hvorfor har dere ikke sagt ifra før?".

Man kan si det er underlig at Konkurransetilsynet har latt det gå så lang tid med kjent prissamarbeid mellom kjedene - og det de nå mener er brudd på konkurranseloven - før de griper inn.

Samtidig må man kunne anta at seint betyr godt. Det vil si at de har så grundige vurderinger og tydelige tegn på hva som har foregått, at de ikke er i tvil.

Varselet om overtredelsesgebyr kommer samme uka som næringskomiteen på Stortinget egentlig skulle legge fram sin instilling til stortingsmeldinga Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane. Den ble nylig utsatt til januar.

Ett av forslagene i meldinga er at Konkurransetilsynet skal ha en permanent satsing på dagligvare. Det foreslås også at leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser avkreves forklaring på hvorfor.

Dagligvarekjedenes mektige posisjon nettopp i nordmenns dagligliv gjør at det er helt berettiget oppmerksomhet om deres drift, utbytte, konkurranse og praksis. Det Konkurransetilsynet gjør er både på tide og på sin plass.

Med dette har politikerne både i næringskomiteen og resten av Stortinget fått vesentlig mer "mat på bordet" foran debatten om dagligvaremeldinga på nyåret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forbrukarstyrte butikkar i over 100 år