Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økonomisk trygghet er det viktigste HMS-tiltaket

Koronaisolasjon har kommet på toppen av en allerede ensom hverdag for mange bønder. Men HMS i landbruket handler om mer enn pandemien.

Mye ansvar: Som eier av et enkeltmannsforetak med ansvar i alle ledd har mange en reell frykt for eksempel for å bli sjuk – eller av og til å ta seg helt fri. Foto: Frank May / NTB
Mye ansvar: Som eier av et enkeltmannsforetak med ansvar i alle ledd har mange en reell frykt for eksempel for å bli sjuk – eller av og til å ta seg helt fri. Foto: Frank May / NTB

Det er ikke nytt at mange bønder jobber mye aleine. Men det siste året har pålagte koronarestriksjoner, nedstenging og innstramminger begrenset også livet ellers. Det har vært få treffpunkter, lite sosial omgang og opplevelse av kollegialt fellesskap.

Bønder som driver med dyr har kanskje en tilnærmet normal hverdag, andre opplever at tilværelsen blir mer isolert. Den psykiske helsa blir skadelidende. Det viser en undersøkelse Sentio har gjort for Frende Forsikring, der tusen personer i jordbrukssektoren har svart.

Blant kommentarene som går igjen, er at pandemien «begrenser det sosiale nettverket», «gir mindre kontakt med folk», «jeg er mer alene» og at det er «mentalt utfordrende». Mens godt med armslag i distriktene har vist seg å være et godt smitteverntiltak, er stor fysisk avstand til naboen samtidig en sosial utfordring. Mer ensomhet er resultatet.

En del næringsdrivende i landbruket kan oppleve ensformige arbeidsdager preget av rutine og årstidsrepeterende arbeidsoppgaver. Det har ikke oppstått med pandemien. Men det siste årets unntakstilstand skaper en utmattelse som kan føre til manglende motivasjon, slitasje og stressrelaterte utfordringer.

Nylig møtte landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) det nasjonale samarbeidsforumet for HMS i landbruket – digitalt, så klart – for å snakke om helse, miljø og sikkerhet i næringa. Med representanter fra Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Landbrukets Brannvernkomité, Norsk Mat, Norges Bondelag og Norske Landbrukstjenester spenner temaene fra brannsikkerhet, beredskap og dyrevelferd, til tilgang på vikarer, skadeforebygging og nullvisjon for dødsulykker.

Helt sentralt står likevel det altomfattende spørsmålet om hva økonomisk sikkerhet faktisk betyr for HMS i arbeidshverdagen.

Dårlig lønnsomhet, utrygghet og den alltid tilstedeværende følelsen av "kniven på strupen", med sjølpålagt eller overhengende krav om å jobbe hardt, gjør hverdagen tyngre å håndtere for mange.

Annonse

Som eier av et enkeltmannsforetak med ansvar i alle ledd har mange en reell frykt for eksempel for å bli sjuk – eller av og til å ta seg helt fri. Hvordan skal det gå med bedriften? Med dyra? Produksjonen, livsgrunnlaget? Bekymringer for framtida skaper psykisk uhelse.

Mange enkeltaktører føler at de blir stående aleine i et yrke som oppleves underfinansiert og samtidig overadministrert – med registreringskrav, søknader, dokumentasjon og byråkrati. For dem er det aller viktigste å få bedret lønnsomheten. Det vil hjelpe bonden nærmere en hverdag der jobben utgjør en noenlunde normal arbeidsdag – ikke en 24/7-tilværelse der man aldri har helt fri.

Det samme behovet – sikkerhet for å kunne gjøre nødvendige investeringer, å ha trygge framtidsutsikter og visshet om lønnsomhet – var tydelig da Bollestad nylig møtte unge kvinner under landbruksutdanning. Skal vi klare å rekruttere nye mennesker til primærnæringa må de vite at dette yrket er noe de både kan leve av og leve godt med.

Å jobbe “for mye” er et individuell målestokk, men det er ikke tvil om at overarbeidede og stressede bønder står i større risiko for å gjøre større og mindre feil, bli utsatt for skader, uhell og arbeidsulykker. HMS henger altså tett sammen med lønnsomhetskravet. Å kunne ta fri er ren skadeforebygging og nødvendig beredskap.

Men det henger også sammen med opplevelsen av å bli verdsatt på andre måter. På det området kan hele jordbruksnæringa etter det siste året klappe seg sjøl på skuldra. Matproduksjon er en samfunnskritisk næring som har fått positivt fokus gjennom pandemien. Norsk mat produsert i Norge, sjølforsyning på agendaen. Det bør gi en fortjent oppsving for selvtilliten.

Samtidig har oppmerksomheten omkring hvor avhengig vi er av utenlandsk arbeidskraft i grøntnæringa dratt med seg debatten om lave lønninger og sosial dumping i landbruket. Det er et negativt søkelys mange opplever som psykisk belastende å måtte forklare og forsvare. Det må håndteres på et politisk nivå, ved hjelp av faglagene, slik at enkeltprodusentene opplever støtte og ikke blir "kastet under bussen" som unødvendige syndebukker.

Koronapandemien har vist seg å være en maraton. Den skal vi i fellesskap komme ut av. Men tryggheten for et lønnsomt liv i jordbruksnæringa kommer ikke bare på plass av seg selv, med en vaksine mot covid-19. Den må jobbes fram politisk, gjennom fagorganisasjonene, i landbruksutdanningene, hos politikerne og med jordbruksoppgjøret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvorfor har vi så dårlig ketchup i Norge?