Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øko? Hvorfor det?

Hvis den spiser som vanlig kylling og smaker som vanlig kylling, hva er den da?

Helt vanlig mat: Flere øko-dyr spiser kunstgjødslet, sprøytet fôr. Foto: Mariann Tvete
Helt vanlig mat: Flere øko-dyr spiser kunstgjødslet, sprøytet fôr. Foto: Mariann Tvete

I 2019 drev én av 20 jordbruksbedrifter med økologisk matproduksjon. Hver tredje øko-bonde har forsvunnet siden 2009, viser nye tall fra SSB. Forbruket er en brøkdel av hva det er i andre land.

En selvforskyldt årsak til at øko henger etter her i landet, er at øko-folket selv ikke har gjort noe for å markedsføre seg mer aggressivt tydelig som en overlegent produksjon, målt mot konkurrenten.

Dansk Coop kjørte for tre år siden ut en kundeavis med bilde av en lab-kledt, gassmaskebehengt forbruker. Forbrukeren spiste angivelig en ikke-økologisk matrett.

Kampanjen gir mening. Vi spiser, i stort, like mye fra år til år. Dersom norske øko-bønder skal selge mer, må noen andre bønder selge mindre. Å få forbruker til å vrake konkurrenten er like nødvendig som å friste med egen fortreffelighet.

En slik kampanje er utenkelig i Norge. Økologiske bønder presenteres som "spydspisser", som den kule, flinke gutten i klassen. Han som ikke går på en eliteskole, men som drar med seg de faglig middelmådige klassevennene opp i karakter.

Bildet er ikke uten innhold. Sprøytemiddelbruken her i landet synker. Det presisjonssprøytes og -gjødsles. Dyreholdet blir strammet opp.

Sagt på en annen måte: Markedsfortrinnene til økologisk mat bygges ned.

Når konkurrentene til økologisk blir mer økologiske, må øko-mat bli mer hardcore for å opprettholde markedsfordeler. Det har vi ikke sett mye til.

Isteden flommer dispensasjonene til å kjøpe inn konvensjonelt fôr til økologiske dyr. Øko-kylling i butikken har for tiden ikke spist et gram øko-fôr. Øko-bønder som tar statusen sin på alvor, kaller dette lureri.

Det er fortsatt plass for mer økologisk mat i enkelte deler av markedet. Hvorfor blir det da færre produsenter?

Avdrått og fold – begrepene sitter i ryggmargen på bønder. Ordene handler om mer enn kilo og fortjeneste. De handler om forskjellen mellom overlevelse og død, på bås og i barneseng, helt opp til forrige århundre.

Annonse

Derfor er ikke øko-tilskudd i kroner nok til å få en bonde til å legge om til en produksjon som gir mindre mat per dyr og dekar. Bonden må ha en alternativ motivasjon, som for eksempel at den opplevde kvaliteten på kornet eller melken hans øker.

Det gir mening i land der kyr knasker antibiotika, der sprøytemiddelbruken er romslig, der tusenvis av dyr står i den samme dritten og slaktes av semi-slaver.

Men norske dyr spiser minst medisin i verden. Vi sprøyter lite, gjødsler målrettet og produserer småskala. Konvensjonelt korn er så bra at det uten videre kan gis til et økologisk dyr - uten at det blir mindre øko. Det finnes knapt et land der økologisk gir mindre mening og merverdi enn i Norge.

Økologisk mat blir mindre øko, mens ikke-økologisk mat blir mer økologisk. Hvordan kan man tro at dette skal gi noe annet enn redusert forbrukerinteresse?

Økologisk Norge viser til at øko-mat i alternative salgskanaler er i vekst. Men skyldes økningen at maten er økologisk?

Rørosmeieriet – og mange andre matprodusenter i fjellregionen – selger mer, og er økologiske. Men regional tilknytning, lokal kultur og intenst kvalitetsfokus er driverne for interessen – både hos forbruker og produsent.

Egg er den eneste voksende øko-dyreproduksjonen. Forbrukerne oppfatter at dyrevelferden er bedre for øko-høns. Men forbudet mot burhøns vil gjøre forskjellen mindre.

– Ingen er interessert i import, sier styrelederen i Økologisk Norge, Jostein Trøite, om den synkende øko-produksjonen. Vi må da se bort fra at øko-produksjon i Norge stundom krever MER import.

Fjellgris fra Valdres er en unik norsk matspesialitet. Men den er ikke økologisk. Grisen spiser vanlig norsk kraftfôr. Økologisk svinefôr kommer ikke fra en griskokk på Hedmarken, men fra Kina, Malaysia og Tadsjikistan, som Stølsvidda AS påpeker.

Ingen bør være interessert i økt import av mat. En måte å unngå dette på, er å slutte å stimulere til økt forbruk av økologisk fôr og mat.

Det er i denne konteksten at regjeringens utfasing av et øko-mål på 15 prosent må forstås. Målet er ikke bare milevis unna, det er et mål det politiske flertallet oppfatter som korrekt på papiret snarere enn ønskelig på jordet.

Nå fornyes kravet om at staten skal sette mål om en omsetning produsenter og forbrukere knapt vil ha, og bruke hundrevis av millioner på å blåse opp et marked for øko-mat.

Hvorfor det, når øko-næringen bygger ned sine egne markedsfortrinn?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bra med tidsfrist for dødsbo