Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Og bakom synger mistroen

Mens bondeopprøret preger landet, herjer ryktene bøndenes faglag. Noen bløffer om årets jordbruksoppgjør.

Påstander: Farer Småbrukarlagets fylkesledere med rykter i media, slik Kjersti Hoff og Lars Petter Bartnes sier? Og godtok Hoff budsjettramma til Bartnes? Foto: Vidar Sandnes
Påstander: Farer Småbrukarlagets fylkesledere med rykter i media, slik Kjersti Hoff og Lars Petter Bartnes sier? Og godtok Hoff budsjettramma til Bartnes? Foto: Vidar Sandnes

Det vi vet er at Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt utgangskrav for bøndene i vår var på rundt 2,9 milliarder kroner. Det ville ha gitt tetting av inntektsgapet til andre grupper med ca. 50.000 kroner. Gapet er for tiden på rundt 170.000 kroner.

Etter at Bondelaget og Småbrukarlaget hadde arbeidet seg sammen, lød bøndenes felleskrav til staten imidlertid på 2,1 milliarder. Forhandlingene senket altså småbrukernes krav med 800 millioner kroner.

Spørsmålet er: Hva var Bondelagets utgangspunkt? Hvor mye mindre enn 2,1 milliarder kroner mente Bondelaget at bøndene skulle ha krevd i år?

Bondelagets utgangskrav var 1,2 milliarder, sa fylkesledere i Småbrukarlaget i Aftenposten denne uka. Dersom dette er riktig, sitter flere enn den selverklært avtroppende leder Lars Petter Bartnes løst i stolen i bøndenes hus.

Bondelagets ledelse har gjennom tiår i etasjene i Bondekvartalet på Grønland lagt sjela i å omgås og kjenne statens toppbyråkrater. Tidvis har Bondelaget og departementet hatt så tett kontakt at den sittende landbruks- og matminister (som alltid er mindre erfaren enn sitt byråkrati) har vært henvist til baksetet.

Det, hevder Bondelaget, har makset bøndenes gevinst - sett opp mot "handlingsrommet", altså hva det er mulig å få til politisk.

Det er to problemer med resonnementet. For det første må det finnes et reelt alternativ der bøndene - uten Bondelagets smartness i handlingsrommet - ville tjent mye dårligere enn de 135-150 kronene de har i dag. Da snakker vi under eksistensminimum.

Og det politisk mulige finnes også på gata - som i landets storbyer tirsdag, og i et nyhetsbilde der Dagbladets lederavdeling har begynt å ta til orde for norske bønder. Trygve Hegnar (Finansavisen) og lille-Hegnar (Gunnar Stavrum i Nettavisen) blir stadig mindre toneangivende i sin forakt for det politiske, nasjonale landbruket.

Det er tre hovedforklaringer til bøndenes raseri i 2021: De har nylig lært at snittinntekten deres er godt under 150 kroner. De har funnet ut at deres årlige "inntektsøkning" er basert på at en kollega i bygda skal slutte. Og at bøndenes faglag aksepterer premisset.

Annonse

Dersom de finner ut at Bondelaget ønsket noe i nærheten av 1,2 milliarder, etter et måteholdent ydmykt oppgjør i fjor og et bondeopprør i år, vil raseriet fort overta regien på Bondelagets landsmøte i juni.

Dersom. Flere topper i Bondelaget, blant andre styremedlem Audhild Slapgård (Trøndelag), hevder nemlig i sosiale medier at Småbrukarlaget juger. "Dette er rent oppspinn fra NBS", skriver Slapgård.

I Dagsnytt18 på tirsdag sa Bondelagets leder Lars Petter Bartnes at Bondelagets utgangskrav var "på nivå med" de 2,1 milliardene som ble bøndenes felles krav.

Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff, som satt i samme studio, gjorde ingen forsøk på å tilbakevise dette. Tvert imot sa hun at hennes egne fylkesledere nok hadde formidlet "rykter" om Bondelaget til Aftenposten.

Småbrukarlagets medlemmer har etter dette en høne å plukke med lederne sine. Først ga de altså opp hele forhandlingsrommet sitt til Bondelaget, og aksepterte storebrors utgangspunkt for felles krav. Deretter gikk fylkesledere i Småbrukarlaget til media med gale påstander om Bondelaget.

Forutsatt at Bartnes' påstand er riktig. Og det vil vi trolig ikke få vite sikkert. Det er nemlig slutt på å utveksle dokumenter når lagene dealer.

Forhandlingene mellom Bondelaget og Småbrukarlaget foregår i to trinn: Først bli enig om ramma for kravet (2,1 milliarder i år), så om hvordan den skal fordeles. Og ramme-utgangspunktene formidles muntlig over bordet, ikke skriftlig som i oppgjørene for en del år tilbake, sier en kilde som har erfaring fra forhandlingsprosessen. Det er altså bare de seks som var til stede i rommet som vet om Bartnes virkelig gikk ut med 2,1 milliarder på vegne av medlemmene sine.

Er det så farlig at faglagene krangler om dette?

Ja, fordi nesten ingen kan vite sikkert hva som er sant. Fordi den manglende skriftligheten i prosessen inviterer til at dette kan skje igjen. Og fordi dette skader tilliten mellom bøndene. Sist onsdag gikk Kjersti Hoff rundt i Spikersuppa og sa til journalister at Bondelaget ikke ga taletid til Småbrukarlaget under markeringen foran Stortinget. Jeg tror ikke faglagenes generalsekretærer synes dette er et greit arbeidsklima.

Løsningen ligger hos Bondelagets medlemmer. De kan i juni vedta at de kan kreve skriftlig innsyn i utgangskravet ved kommende oppgjør.

Det er ikke et urimelig krav, det heller.

Neste artikkel

Vårknipe i velferden