Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye tanker i butikken

Den nye loven om god handelsskikk er ikke akkurat plukket opp i ferskvareavdelingen. Regjeringen har gravd den fram fra frysedisken.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Fredag la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fram forslag om en ny dagligvarelov, en lov om god handelsskikk. Det var ingen selvfølge. Da Solbergs første regjering tok over makta i 2013, var noe av det første den gjorde å legge det nesten gryteferdige lovforslaget i dypfryseren.

Tidenes blåeste regjering, bestående av Høyre og Frp, blåste inn på en ideologsk høyrevind hvor det ikke var rom for en lov som regulerte dagligvarehandelen.

Åtte år senere er det blåst nytt liv i dagligvareloven. Kombinasjonen av en politisk modningsprosess og det faktum at KrF gikk inn i regjeringen for snart ett år siden, har satt fart i sakene.

Det rødgrønne lovforslaget var inspirert av forslagene i den matmaktutredningen Steensnæs-utvalget leverte i 2011. Rapporten beskrev en sterk maktkonsentrasjon i verdikjeden for mat til fordel for dagligvarekjedene, at kjedene misbrukte makten i forhandlinger med leverandørene, og at dette til sist rammer forbrukerne.

Om KrF har vært særlig motivert av at utvalget var ledet av KrF-kjempen Einar Steensnæs vites ikke, men partiet har uansett vært en pådriver for at regjeringen skulle ta opp hansken som den selv la i skuffen.

Samtidig har nok de opprinnelige regjeringspartiene Høyre og Frp fått et nytt syn på saker og ting i dagligvarehandelen også. Steensnæs-utvalget beskrev en situasjon med fire store dagligvarekjeder. I mellomtiden er antallet blitt redusert til tre. Alle de konkurransemessige problemene utvalget beskrev i 2011, er forsterket.

Situasjonen i dagligvarehandelen har vært såpass utfordrende at høyrepolitikere i fullt alvor har snakket om såvel priskontroll som oppsplitting av dominerende selskaper. "Dette er jo som å høre på en SV-politiker", utbrøt en sjokkert finansredaktør Trygve Hegnar, da han møtte Høyres Kårstein Løvaas i debatt i NRKs Dagsnytt18. Der åpnet Løvaas for å bruke sterke virkemidler for å tøyle dagligvarekjedenes makt.

Annonse

Den politiske tonen har altså blitt en annen, og mer skjerpet, i diskusjonen om hvordan omsetningen av mat fungerer i Norge.

Lovforslaget som Isaksen la fram i forrige uke, innebærer blant annet at det opprettes et eget dagligvaretilsyn. Da han presenterte loven overfor Nationen, innrømmet Isaksen at han først ikke trodde en slik lov ville ha særlig effekt. Nå har han, og regjeringen, snudd. Isakens tror nå at en kombinasjon av en lov om god handelsskikk og flere ressurser til Konkurransetilsynet, vil bidra til ryddigere forhold i bransjen.

Næringsministeren slår også ettertrykkelig fast at både markedsregulering av landbruksprodukter og importvernet skal ligge fast. I tillegg vil han se nærmere på hvordan dagligvarekjedene integrerer seg vertikalt (kjøper opp flere ledd) i verdikjeden for mat, og hvordan de bruker eiendomsoppkjøp til å posisjonere seg i markedet.

Det ser dermed ut til at dagligvarekjedene må være forberedt på et strammere regime, der både konkurransemyndigheter og dagligvaretilsyn vil kikke dem nærmere etter i kortene.

Det er helt nødvendig. Etter den avslørende Steensnæs-rapporten i 2011 har vi fått mer kunnskap som bekrefter bildet av en verdikjede i maktubalanse. Prisundersøkelser som viser at den største kjeden, Norgesgruppen, får opptil 15 prosent lavere innkjøpspris av leverandører enn konkurrentene, viser at det er på høy tid med et sterkere tilsyn med konkurransesituasjonen.

Er en ny lov om god handelsskikk og økt konkurransetilsyn tilstrekkelig for å oppnå en velfungerende og rettferdig matvarehandel i Norge? Det er vanskelig å svare på i dag. Først må vi la tiltakene virke, før vi eventuelt vurderer mer inngripende tiltak.

Dagligvarekjedene bør ha en sterk egeninteresse av å oppnå akseptable forhold i bransjen. Riset bak speilet er jo at politikerne, dersom de er misfornøyde med konkurransesitusjonen, aktivt stimulerer til etablering av nye aktører i markedet, for eksempel hentet fra utlandet.

Det er ikke noe drømmescenario for kjedene. Og kanskje heller ikke for oss forbrukere. En kan si mye om daglivarekjedene våre, men de sørger i alle fall å drive et høyere antall butikker enn hva som er tilfellet i våre naboland. Det er et gode for mange forbrukere, særlig i distriktene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Samvirket tar samfunnsansvar