Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye jaktmarker, mer støy

Regjeringen skyter ulven det har vært mest bråk med. Det blir det ikke mindre bråk av.

En liberalisering: Ulvejakt er kan skje i hele Norge, mener regjeringen. Foto: NTB Scanpix

Regjeringen åpner opp ulvesonen for jakt. Det er en milepæl i rovviltforvaltningen. I tillegg ble to ulveflokker strøket fra jaktkvoten. Det er ren rutine.

Slettåsflokken skal tas ut fordi det har vært konflikter rundt flokken i mange år, begrunner klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) . Og gir folk i Hobøl og rundt Mangen en ny og selvstendig grunn til å bråke om ulv.

Jaktvedtaket er bare politikk, sier WWF Norges Ingrid Lomelde. Hun har rett. Fjorårets endring i rovviltforskriften, etter ønske fra Stortinget, gjør det mulig å først bestemme hvor mange ulv som må dø, og deretter finne jussen til å skyte dem.

Først setter regjeringen den jaktkvoten som er politisk akseptabelt som kompromiss. Deretter finner forvaltningen det juridiske rammeverket for å backe dette vedtaket.

Det siste har tidvis vært krevende. Mandagens jaktvedtak betyr at det alltid finnes et ulverevir man kan skyte med juridisk ryggdekning. For når det mest konfliktfylte ulvereviret er skutt ut, vil jo et annet ulverevir overta plassen.

Regjeringen har opprettet en belønningsordning for bråkmakere: Blir konfliktnivået rundt et ulverevir høyt nok, kan det skytes ut.

Slettåsflokken skal tas ut. Den består av et aldrende, halt ulvepar pluss et avkom. I sauefjøs og hundegård ser man at de to flokkene som Elvestuen freder, er livskraftige med mange valper. Her spekuleres det i om regjeringen vil skyte ut Slettåsflokken for å gi plass for at nye, produktive ulver skal rykke inn sørfra. Om intensjonen er usikker, er resultatet like fullt sannsynlig.

For to år siden stoppet Klima- og miljødepartementet ulvejakt mot Landbruks- og matdepartementets vilje. I år var den ferske landbruksminister Bård Hoksrud gissel under departementets pressekonferanse om ulvejakt. Som takk fikk Hoksrud stoppet den planlagte utvidelsen av bjørneområdet i Trøndelag. Det er knapt en seier: Stortinget har forutsatt at bjørnestammen skal forvaltes uten utvidelse.

Annonse

Oppsummert

Punktert sone

1 Ulveflokker vernes hele tiden. Men aldri før er en flokk skutt i ulvesonen.

Invitasjon til bråk

2 Regjeringen skyter ut Slettåsflokken fordi den har skapt mest bråk. En annen flokk vil overta bråkmakerstatusen.

Tøyelige tall

3 Stadig flere statsråder og regnestykker må til for å tilsløre at det er for mye ulv, og at bestanden tåler beskatning.

Så får kommunene og Landbruksdirektoratet klage- og uttalerett i flere rovdyrsaker. Ja, det er akkurat det rovdyrpolitikken trenger nå. Flere klager og uttalelser.

Statssekretær Atle Hamar (V) beklager seg over at alle klagene gjør jobben hans så krevende. Slik smaker ris til egen bak. Regjeringen bruker titalls millioner budsjettkroner på å understøtte, høre og degge for lobbyorganisasjoner hvis oppgave nettopp er å klage på alt av rovdyrvedtak.

Vi har allerede hundreogørten høringsinstanser. Det kommer neppe flere geniale innspill av å høre noen til. Det kommer nok heller flere argumenter som at vedtaket om å skyte ulv i ulvesonen er å opprette et reservat (Bondelaget) og at jakten truer ulvebestanden selv om det blir flere norske ulver neste år (Naturvernforbundet).

Konfliktnivå, skadepotensiale, skadenivå: Ordstrikk egnet til å pakke inn et hvilket som helst ulvevedtak i fleksijuss. Stortingets bestandsmål er til sammenligning krystallklart: Det skal være fire til seks ynglinger per år i Norge. Ikke tre, og ikke sju. Og iallfall ikke 10,5, slik vi har i dag.

Realpolitikk og stramme tallfestede føringer er dårlige venner, også her. For vinterens ulveuttak på maks 29 ulv i Norge vil bety at antallet norske ulv vil stige neste år. Ifølge forskerne i Skandulv balanseres tallet med uttak av 32.

I går var hele tre statsråder involvert for å sukre denne pillen. Her er det mye spennende å vente. Neste års jaktvedtak kan kanskje kulturministeren presentere i Operaen, under en oppsetning av «Peter og ulven»? Kunnskapsministeren kan legge frem ulvejaktkvoter samtidig som «Rødhette» legges inn i grunnskolepensum.

Ulveforvaltning er ingen ren matematisk øvelse, sa statsråd Elvestuen i juni. Nå forsøker han å regne vekk det offisielle faktum at det er dobbelt så mye ulv (10,5 ynglinger i 2017) som de 4 til 6 ynglingene han har fått i oppgave av Stortinget å levere.

Siden to ulveflokker ble skutt etter at tellingen ble avsluttet, har vi igjen bare 8,5 kull, sier Elvestuen. Og ser bort fra de seks ulvekullene som er dokumentert født siden den offisielle tellingen.

Selv folk i ulvesonen vil gi statsråden rett i at en slik rovdyrforvaltning ikke er ren matematikk. Det er ganske skitten matematikk.

Neste artikkel

Her har gaupa skaffet seg rev til middag