Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Korona-krisa er ny – Dagens Næringslivs medisin er gammel

Norge kan ikke forsvare seg alene, men selvsagt trenger vi Forsvaret. Norge kan heller ikke brødfø seg alene. Like fullt bør vi styrke matproduksjonen. Det er smart, selv om Dagens Næringsliv mener det motsatte.

Norske tomater: To av tre tomater som spises i Norge, er importert. Men Norge har ypperlige forhold for å dyrke tomater i veksthus. Som her i Wiig gartneri på Jæren. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Norske tomater: To av tre tomater som spises i Norge, er importert. Men Norge har ypperlige forhold for å dyrke tomater i veksthus. Som her i Wiig gartneri på Jæren. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Stortingsdebatten om å kjøpe norsk mat eller ei før 17. mai-helga fikk fart på Dagens Næringsliv. I god, gammel DN-ånd ble lederartikkelen “Brie og Norvegia” hamret ned.

Det er som å lese seg tilbake til 1990-tallet. Avisen kan umulig ha fått med seg verken produktivitets- og teknologiutviklingen i norsk landbruk de siste 30 årene, de økonomiske ringvirkningene av at vi har landbruk over hele landet, verdiskapingspotensialet mellom grønn og blå sektor. Eller – i pandemiens tid – de helsemessige og økonomiske gevinstene av et landbruk med lav bruk av antibiotika. Alt dette kan vi komme tilbake til. Nå handler det om DNs syn på samfunnssikkerhet og -beredskap. Det er urovekkende smalt.

Koronakrisen har utløst økte handelsbarrierer. Det skaper store problemer. I vår globaliserte verdenshandel må alt skje knirkefritt og “just in time”. Når handelen plutselig verken er knirkefri eller just in time, skjelver korthuset. Også i Norge, hvor jordbruk og havbruk har gjort seg helt avhengig av blant annet import av soya til fôr.

Globalisering er et trygghetens anker for gamle Sjøfarten. Avisen innrømmer imidlertid at globaliseringen på enkelte områder har vært en sovepute. “Å stole på at man får tak i smittevernutstyr på det internasjonale markedet under en pandemi, var en grandios feilvurdering. Og det er neppe en god idé at produksjonen av kritiske medisiner er konsentrert i en liten håndfull land.” Det er vi i Nationen helt enige med DN i.

Så ramler DN tilbake i kjent spor: “På andre områder, som matproduksjon, gir krisen få argumenter for selvforsyning. Europeiske butikker gikk tomme for gjær, men ikke så mye annet.”

Norge kan ikke brødfø seg alene. Dagens Næringsliv mener derfor vi bør overlate matproduksjonen til andre.

Annonse

Det er helt riktig at Norge under denne pandemien ikke har opplevd matvarekrise. Men “Norge er et land i verden”, som tidligere statsminister Lars Korvald (KrF) sa. En liten, åpen økonomi som vår er ikke upåvirket av verden rundt oss. Kraftfôrprisene har skutt i været. Fôringredienser som aminosyrene threonin, vitamin K produseres kun i Kina og ifølge fagbladet Bondevennen er disse krevende å få tak i. Stoffene er avgjørende for produksjon blant annet av hvitt kjøtt og egg.

Skuer man ørlite grann over slipsknuten, vil man dessuten se at verdikjedene for mat er i betydelig ubalanse på grunn av koronakrisen. DNs lederskribent kan for eksempel lese Wall Street Journal eller sin egen avis, der det slås fast at Verdens matvareprogram aldri har opplevd en tilsvarende matvarekrise.

I USA steg prisene på kjøtt, fisk og egg med 4,3 prosent i april. Dette skjedde samtidig som over 30 millioner mennesker ble permittert eller mistet jobben. Vietnam, som er verdens tredje største riseksportør, innførte eksportforbud av ris i mars. Verdens største hveteprodusent, Russland, har stanset all eksport til juli. Ukraina – Europas kornkammer – gjorde det samme under tørkesommeren 2018. Bak koronaen truer fortsatt klimakrisen. Den vil gi villere og våtere vær i vår del av verden, ekstremhete og tørke andre steder. Det vil bli umulig å produsere mat i områder som i dag er fruktbare.

Norge har nær ubegrenset tilgang på rent vann, rike utmarksressurser og nokså stabilt klima; mangelvarer i andre deler av verden. Samtidig mener forskere at Norge har noen av verdens beste forhold for å dyrke vekster i drivhus. Og nå suser Arktis opp som høyinteressant område for matproduksjon.

Norge kan ikke forsvare seg alene. Det er likevel ingen – selvsagt – som tar til orde for å avvikle Forsvaret. Stadig flere ser nå beredskap også i bredere perspektiv enn kuler og krutt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), for eksempel. I rapporten Matsikkerhet i et klimaperspektiv viser FFI hvordan alvorlig avlingssvikt vil opptre hyppigere enn før og analyserer hvordan dette kan slå ut også i vår del av verden. Rapporter fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), klimastiftelsen CICERO og Vestlandsforskning har lignende funn.

Samfunnssikkerhet og beredskap er mer enn kuler og krutt, munnbind og medisiner. Samfunnssikkerhet forutsetter at samfunnsveven består. I den veven er primærnæringene viktige tråder. Både grønn og blå sektor. Hav og jord. Da kan det fortsatt bli fisk og kjøtt til hverdags og fest, smør på brødet og ost til kvelds. Ja, og frukt og grønt morgen, middag og kveld.

Og kanskje redder bonden hytta di om den brenner, også.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En litt god nyhet