Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nederst ved Ap-bordet?

Bjørnar Skjæran bør lytte til Jørn Eggum og Fellesforbundet, framfor å svinge partipisken. Ap-ledelsens tilsløring av EØS er en fornærmelse mot alle som har gått ut av folkeskolen.

Skubbes: Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum og Ap-leder Jonas Gahr Støre signerte en samarbeidsavtale i juni. Nå skubbes forbundslederen til en plass helt nederst ved Ap-bordet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Medlemmene i Fellesforbundet kjenner konsekvensene av EØS for godt på kroppen. Mange erfarer selv, eller er øyenvitne til, sosial dumping. Sosial dumping innebærer at arbeidere fra EU-land jobber i Norge med dårligere lønn og vilkår enn norsk tariff og lov tilsier. Arbeidskraft som har norske betingelser utkonkurreres. Derfor kalles også sosial dumping «workers' race to the bottom»: Arbeideres kappløp mot bunnen.

Dette er bakgrunnen for den sterke EØS-motstanden i Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor. Forbundet organiserer rundt 160.000 medlemmer innen industri, bygg- og anlegg, transport og hotell- og restaurant, blant annet.

Det er en av EUs såkalte friheter, fri flyt av arbeidskraft, som åpner for sosial dumping. Det endres ikke av at Ap-ledelsen i forsvar for EØS-avtalen hardnakket hevder at sosial dumping ene og alene er statsminister Erna Solberg og regjeringas skyld. Vår hjemlige høyreside har selvsagt mye god drahjelp i EØS-avtalen, men fri flyt av arbeidskraft og sosial dumping kom med EUs høyrepolitikk, importert gjennom EØS-avtalen. Ap-ledelsens forsøk på tilsløre realitetene er en fornærmelse mot alle som har gått ut av folkeskolen, – og er udemokratisk.

Legg bort pisk og vittigheter, Bjørnar Skjæran, og lytt til Jørn Eggum og Fellesforbundet. Det er alvor.

Det lå an til et nei til EØS-vedtak under Fellesforbundets landsmøte i høst, men i juni vedtok representantskapet et kompromiss: Krav om offentlig utredning av alternativer til EØS. Utredningen skal ta utgangspunkt i Norges handelsavtale med EU før EØS, WTO-regelverket, EUs nyere handelsavtaler med andre land, og i tillegg gi en vurdering av EU-medlemskap. Mens forbundsleder Jørn Eggum, som sitter i Aps sentralstyre, og resten av ledelsen arbeider for å få et flertall for kompromissforslaget, rykker nestlederen i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, ut.

Ap-nestlederen nekter seg ikke en porsjon raljering over kompromissforslaget: «EF eksisterer ikkje lenger. Det er blitt EU, det er blitt 29 land. Kva blir det neste, skal vi trekkje fram avtaler som vi hadde med det gamle Romerriket?» spurte «ein lattermild Skjæran» i Klassekampen mandag.

Annonse

Utenfor det kammerset der Ap-ledelsen drøfter sine strategier, melder det seg spørsmål som: Hvordan kan forsøk på å demme opp for sosial dumping, «the workers' race to the bottom», være gjenstand for morsomheter for en tillitsvalgt i Arbeiderpartiets ledelse? Hvor er respekten for partifelle Jørn Eggums krevende jobb som tillitsvalgt leder for 160.000 arbeidere? Mener Skjæran at EØS-motstanderne i Fellesforbundet har mindre kunnskap om sosial dumping enn Ap-ledelsen? Hvorfor overkjører Ap-ledelsen Fellesforbundet gang på gang? Lovet ikke Ap-ledelsen så seint som i juni å lytte bedre til Fellesforbundet, etter konflikten om utredning av petroleumsvirksomhet? Hvor er Martin Kolberg? «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen.» Hvorfor frykter Ap-ledelsen en utredning av alternative samarbeidsmåter med EU?

Og: Hvordan definerer Ap egentlig solidaritet og samhold for tida?

Alt som kan brukes, kan som kjent misbrukes. Det gjelder nok også arbeiderbevegelsens læresetning om at «samhold gir styrke»: Enige skarer i trampende takt / styrket vår sak og øket vår makt, som Arne Paasche Aasen uttrykker det i Samholdssangen. Samhold gir selvsagt styrke og makt. LO er tuftet på det. Makt som arbeiderbevegelsen har brukt til å kjempe igjennom «Den gode sak», som alminnelig stemmerett eller lovfestet arbeidstid eller ferie, til beste for Norge siden den første arbeiderforeningen ble stiftet i Drammen i 1848.

«Den gode sak» legitimerer en smule tukt (også kalt partipisk) for å sikre samhold, styrke og makt. Etter Skjærans utfall mot Fellesforbundet (og Aps tukt av LO i Acer-saken) er det vanskelig å unngå å spørre om Ap-ledelsen og medlemmene i Fellesforbundet i dette tilfellet har «Den gode sak» til felles. Dersom Ap-ledelsen virkelig vil bli kvitt sosial dumping, hvorfor lytter de ikke til egne partifeller – som utmerket godt vet hva de snakker om?

I ei tid med økte forskjeller og brutalisert arbeidsliv, er fagbevegelsen viktigere enn noen gang. Vi har sett hvordan arbeidere i flere EU-land er skubbet ut av fast arbeid og over på kontrakter med færre rettigheter og lavere lønn. Det gjelder ikke minst mange av Fellesforbundets kollegaer, arbeidere i industri, bygg- og anlegg og transport. Når folk kommer i en prekær arbeidssituasjon, faller de ut av fagbevegelsen – som svekkes. Maktforholdene endres og arbeidere blir maktesløse.

Så legg bort pisk og vittigheter, Bjørnar Skjæran, og lytt til Jørn Eggum og Fellesforbundet. Det er alvor.

Oppsummert

Fellesforbundet

1 Medlemmene i Fellesforbundet kjenner konsekvensene av EØS for godt på kroppen, derfor er EØS-motstanden sterk i forbundet, som har 160.000 medlemmer.

Vedtak

2 Representantskapet fattet et kompromissvedtak: Krav om offentlig utredning av alternative samarbeidsmåter med EU.

En fornærmelse

3 Ap-ledelsens forsøk på tilsløre realitetene er en fornærmelse mot alle som har gått ut av folkeskolen, – og udemokratisk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mercosur-avtale i røyken frå Amazonas