Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nav-skandalen: En kollaps under vekten av EØS

Nav-skandalen avslører at EØS er en rettslig gjøkunge som vokser og vokser, stort sett i det skjulte. Mens Stortingets rom for å vedta egne lover blir mindre og mindre.

Ingen stortingsbehandling: I 2011 ble noen stortingsrepresentantene informert om EØS-regelverket som førte til NAV-skandalen. I sommerferien fikk de en e-post på over 135 sider (bildet). Regelverket ble aldri behandlet av Stortinget i plenum. Foto: Jon-Fredrik Klausen
Ingen stortingsbehandling: I 2011 ble noen stortingsrepresentantene informert om EØS-regelverket som førte til NAV-skandalen. I sommerferien fikk de en e-post på over 135 sider (bildet). Regelverket ble aldri behandlet av Stortinget i plenum. Foto: Jon-Fredrik Klausen

Mange, deriblant ansvarlig statsråd og Nav-ledelsen, har et konkret ansvar for Nav-skandalen. Samtidig: Uten EØS, så hadde vi heller ikke hatt en skandale som innebærer at den norske stat har straffedømt uskyldige medborgere.

EØS er en rettslig gjøkunge som vokser og vokser, og opptar mer og mer av Stortingets rom for å vedta egne lover.

Det som gjør EØS til en gjøkunge, er primært at EU-regelverket stort sett glir igjennom Stortinget, uten å bli behandlet som lov. Slik tilsløres store deler av det omfattende EØS-regelverket som gjelder i Norge. Nav-skandalen avslører dette:

Grunnlaget for Nav-skandalen er EUs trygdeforordning, og EU/EØS-rettens forrang framfor nasjonal rett. Hvordan behandlet Stortinget trygdeforordningen? Ikke i det hele tatt.

I sommerferien i 2011 fikk stortingsrepresentantene i Europautvalget, «Stortingets organ for konsultasjoner med regjeringen om aktuelle EU/EØS-spørsmål», tilsendt EUs trygdeforordning, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004, som skulle gjelde i Norge. Som Nationen tidligere har skrevet om, så ble forordningen på 135 sider sendt i en e-post til Europautvalgets medlemmer, og aldri behandlet av Stortinget i plenum.

Nye EU-regler som skal gjelde i Norge via EØS, blir som hovedregel nedfelt i forskrifter, og bare unntaksvis behandlet som lovendringer. I vårt nasjonale rettssystem skal som kjent forskrifter ha hjemmel i norsk lov, og de skal være i tråd med loven og lovens formål, som blant annet kommer til uttrykk i lovens forarbeider. Slik kjenner norske myndigheter norsk lov, og EØS-reglene blir altså en gjøkunge.

Annonse

En så lemfeldig behandling av EØS-regelverk som har forrang framfor nasjonal rett, er uforsvarlig både ut fra demokratiske hensyn – og ut fra hensynet til nordmenns rettssikkerhet.

Under Kontroll- og konstitusjonskomitéens høring forrige uke, oppfordret Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, Stortinget til å behandle EØS-regelverk som lovsaker. Stortinget bør umiddelbart følge advokatforeningens oppfordring, både for å forebygge nye skandaler og for å tydeliggjøre hva og hvor omfattende EØS-regelverket er. Det vil forhåpentligvis føre til en mer opplyst debatt om "handlingsrommet" i EØS og styrke det offentlige ordskiftet.

Når lovverket tilsløres for både borgere og myndigheter, så bør enhver spørre seg hvorfor. Kan det for eksempel fortsatt henge sammen med at Norges "EØS-moder", tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap), lyktes så godt med å kvele EØS-debatten tidlig på 90-tallet med et tykt teppe av "vi må ha EØS for å få adgang til EUs indre marked"? I 1992-93 var det vanskelig å fremme konkrete argumenter både om EØS-rettens forrang og den tappingen av nasjonal suverenitet som lå innebygd i EØS. Noen av oss ble møtt med løgnbeskyldninger da vi prøvde.

Kan tilsløringen av EØS henge sammen at Stortingets tilhengere av norsk EU-medlemskap rett og slett vil ha det sånn, for å "få Norge lengst mulig inn i EU"? Behandlingen av Solberg-regjeringas melding «Eksport av norske velferdsytelser» (som jo Nav-skandalen handler om) kan tyde på det:

Saksordfører Per Olaf Lundteigen (Sp) insisterte på at det skulle gå klart fram av komiteens innstilling (Innst. 108 S for 2017-2018) at «bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og sågar går foran dette dersom det er motstrid mellom de to regelsettene». Ap, Høyre, Frp og Venstre ville ikke ha med denne tydeliggjøringen, og stemte imot. Hvorfor gjorde de det?

Svaret på hvorfor EØS-regelverket behandles på en så tilslørende måte at Nav-skandalen kunne utspille seg, er selvsagt sammensatt.

"Men det norske politiske etablissementet nekter å erkjenne at EØS skaper styringsproblemer. En mulighet kunne være å avskaffe eller sterkt redusere trygderettigheter, uavhengig av hvor mottakerne holder hus. Men en nedskalering av velferdsstaten er politisk umulig. Den praktiske løsningen har hittil vært å skyve EØS-avtalens utfordringer under et teppe av villedende norsk lovgivning. Samtidig driver de fleste politikere permanent panegyrikk av EØS-avtalen uten at de evner, eller vil forstå, hvor trange rom avtalen gir for deres egen politikk", skrev advokat Eirik Vinje, som blant annet har arbeidet i Lovavdelingen i Justisdepartementet, i et innlegg i VG forrige uke.

Nav-skandalen er et alvorlig eksempel på hvordan det norske rettssystemet er i ferd med å kollapse under vekten av EU-regler. Parallelt kollapser det norske folkestyret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuner planlegger for vekst selv om prognosene peker en annen vei