Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når vil kjepphestene brenne?

Norsk klimapolitikk er først og fremst et middel til å nå andre gode formål. Den nye klimarapporten viser at det må vi slutte med.

Ødelegger alt: Klimapolitikken må treffe klimaet, ikke alle andre gode formål. Foto: DSB/Sivilforsvaret
Ødelegger alt: Klimapolitikken må treffe klimaet, ikke alle andre gode formål. Foto: DSB/Sivilforsvaret

– Dagens rapport er en rød alarm for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guterres da den nye klimarapporten ble presentert mandag.

Klimapanelet oppjusterer sitt syn på menneskeskapte klimaendringer fra "ekstremt sannsynlig" til "utvetydig".

Folk som tror – eller hevder mot bedre vitende – at vitenskapelig konsensus må bety 100 prosent oppslutning, vil nok ikke bli beroliget av denne rapporten heller. De vil fortsatt se løsrevne avvik og vitenskapelige utliggere som "bevis" på at det ikke er noen menneskeskapte klimaendringer. Og at 265 forskeres gjennomgang av 14.000 vitenskapelige artikler dermed kan overses som "klimabløff".

Det betyr ikke at samfunnet for øvrig trenger – eller har tid til – å bruke energi på dem. Det er nok å gjøre, i det store flertallet som anerkjenner menneskeskapte klimaendringer.

Å anerkjenne krisen gir nemlig ingen spesiell kompetanse i å gjøre noe med den. Eller lyst til å gjøre noe, som vi skal se.

"Å anerkjenne klimakrisen gir ingen spesiell kompetanse i å gjøre noe med den. Eller lyst til å gjøre noe."

Vi er nå i en valgkamp der partier som Rødt ikke vil datofeste slutten for norsk fossilproduksjon, og samtidig sier kategorisk nei til ny fornybar kraftproduksjon fra vind. Regjeringen vil ikke slutte å lete etter ny olje.

Det Venstre-ledede Klima- og miljødepartementet bruker fortsatt den grovt misvisende GWP100-metodikken til å beregne at norske husdyr er klimaskadelige – når realiteten er at metanutslippene fra norske husdyr har sunket siden krigen. Færre norske kyr vil ikke hjelpe klimaet. Derimot vil det skade beredskap og matsikkerhet – ting vi trenger mer av i en klimaturbulent verden.

Annonse

Venstresiden vil bruke klimaarbeidet til å begrense ulikhet. Som om avgiftsfritak for bilister i Nord-Norge er relevant for de millioner av fattige som mister hjemmet sitt for hver centimeter havet stiger. Klimapolitikk kan ikke reduseres til fordelingspolitikk.

Høyresiden vil bruke klimaarbeidet til å bygge nye formuer, som om papirverdier kan gjøre en forskjell i en verden der matproduksjonen brenner opp eller skylles vekk. Klimapolitikk er ikke næringspolitikk.

Naturvernforbundet ber om "handling nå". Om du lurer på hvor langt dette ønsket rekker, kan du forsøke å demme opp en ny elv eller plante en ny skog for å erstatte og binde klimagassutslipp. Da kommer artsmangfoldet på bordet – som om et reddet habitat gjør noen forskjell når anslagsvis 4.000 arter vil forsvinne fra et Norge i en to grader varmere verden. Klimapolitikk må kunne trumfe naturvern.

Bøndenes organisasjoner og jordbrukspolitikere forteller at norsk landbruk er klimasmart. Samtidig stimuleres bruken av utenlandsk dyrket fôr stadig høyere, gjennom jordbruksavtalene. Bruken av norske fôrressurser svekkes og sjølforsyninga presses ned. Klimapolitikk er noe annet enn landbrukspolitikk.

Og skogbruket? Det binder nær halvparten av norske klimagassutslipp. Men det skjer først og fremst i skogen som ble plantet i tiårene etter krigen. I dag blir store arealer hogd - uten at skogeier planter til igjen. Regjeringen lar det skje, mens den lar være å etablere nye skogareal. Dette skader fremtidens klimabinding. Og nei, klimakrisen slutter ikke i 2030.

Slik tøver og traver demokratiets kjepphest-ryttere rundt, for å please sine bakland med bekvemmeligheter i møte med den store, skumle klimakrisen.

Det gir næring til kreftene som alltid dukker opp når kriser blir kroniske og parlamentarismen rådvill. Kreftene som vil avløse demokratiet som utilstrekkelig.

– Tiden renner ut, og våre regjeringer har sviktet. Extinction Rebellion ble etablert for å fikse dette, melder den rebelske folkebevegelsen. Det er et par hundre år siden frie valg ble etablert for å fikse regjeringer som svikter. Det er ikke umulig at også klimadiktaturet kan redde verden, men hva slags verden vil det bli?

Heldigvis lener FNs generalsekretær seg til verdens regjeringsledere, ikke til særinteresser og utenomparlamentarisk aktivisme. Det er ikke rom for å bortforklare, ikke tid til å vente. Det er rød alarm, Erna og Jonas. Er det den eller hensynet til leverandørindustrien i Nordsjøen som er viktig?

"Det brenner under føttene og svetten pipler frem", synger Michael Krohn, en apokalypsens rytter i norsk popkultur, i en fersk låt. Med 5 grader global oppvarming vil kjepphest-stallen til norske politikere bli til aske. Alternativet er å komme seg ut og slukke brannen. Nå.

Neste artikkel

En matkrise ingen kan løse alene