Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når strømprisen rammer

Når nordmenn må ta opp lån for å betale strømmen, bør alarmen gå i alle politiske partier. Men Høyres svar til de som rammes av strømsjokket, er at de får søke Nav om støtte.

Lån: Snekker og tobarnsfar Ronny Bratteng (38) måtte ta opp lån for å betale strømutgiftene, som var på over to kroner kilowatten i august. Foto: Privat
Lån: Snekker og tobarnsfar Ronny Bratteng (38) måtte ta opp lån for å betale strømutgiftene, som var på over to kroner kilowatten i august. Foto: Privat

Det første samfunnsproblemet en ny regjering får i fanget, er strømsjokket - de rekordhøye strømprisene.

Høyres svar til de som sliter tungt med høye strømpriser, er at de får søke støtte hos Nav. Det bekrefter Høyres statssekretær i Olje- og energidepartementet, Lars Andreas Lunde, i Nationen.

Det er en oppskrift på omvendt Robin Hood-politikk: Ta fra fellesskapet og gi til kraftbransjen. De som ikke har råd til å betale, skal skyves over på Nav, slik at fellesskapet må betale enda mer for skyhøye strømpriser.

Argumentet om at kraftbransjen "skaffer fellesskapet inntekter" fordi de er eid av kommuner eller fylkeskommuner, faller når Nav blir en slags salderingspost. Den økonomiske omfordelingen blir urimelig.

Den gamle læren om at vannkraften tilhører fellesskapet, har altså havnet på markedsliberalismens skrothaug.

Fra forrige århundreskifte tok den nasjonale politikken utgangspunkt i at steinrøysa Norge hadde et verdifullt fortrinn: Vannkraften. Naturressursen som skulle tilhøre oss alle, og forvaltes deretter. Til beste for husholdningene og norsk industri. Vi hadde for eksempel aldri hatt noen aluminiumsindustri her til lands uten denne politikken.

Norske politikere anså strømforsyningen og strømnettet for å være kritisk - og felles - infrastruktur. For hele landet. Vi betalte nettleie som spleis på vedlikehold og utbygging. Kraftprodusentenes samfunnsoppdrag var å skaffe husholdningene og industrien rimelig kraft. Nettopp fordi vannkraften tilhørte det norske folk. Fellesskapet.

Det begynte å rakne på 1990-tallet. Den liberalistiske markedslogikken fikk sitt innpass i Norge gjennom energiloven av 29. juni 1990. Kraftprodusentenes oppdrag endret seg fra å skaffe husholdningene og industrien rimelig kraft - til å skaffe fortjeneste på bunnlinja.

Markedsorienterte politikere fra flere partier har bidratt til utviklingen som gjorde norsk kraft til en omsettelig vare i et stadig større marked. Men skrotingen av den gamle læren om at vannkraften tilhører fellesskapet, satte kraftig fart med Solberg-regjeringa og olje- og energiminister Tord Lien (Frp), som i 2013 ga konsesjon for eksportkablene til Tyskland og Storbritannia.

Annonse

Da endret argumentet for utenlandskabler seg. Fra kabler for "utveksling av strøm i perioder med lite vann i norske magasiner" til "eksport for å sikre kraftbransjen høyere inntekter".

Nå ser vi hva åpningen av eksportkabelen til Tyskland betyr: Strømsjokk i Norge. Vi importerer en betydelig høyere strømpris. Ikke minst fordi prisen på strøm fra kull og gass er blitt enda dyrere med økte CO2-avgifter. Vi må altså betale dyrere strøm i Norge på grunn av, blant annet, dyrere kullkraft.

Torsdag åpner statssekretær Lars Andreas Lunde enda en eksportkabel ved å undertegne avtalen med Storbritannia om fri flyt av strøm over Nordsjøen. Avtalen med britene tilsvarer ACER-avtalen som Norge allerede har signert med EU, vedtatt av regjeringspartiene, Ap og MDG.

I store deler av landet har husholdninger og bedrifter allerede fått strømsjokk. Måned etter måned har det vært skyhøye strømutgifter. Mangedoblet fra fjorårets nivå.

I august nådde prisene en ny topp. Flere steder i Sør-Norge og på Vestlandet gikk snittprisen over to kroner kilowatt-timen. Strømforbruket i Norge går opp når det blir kaldere i været. Det er lite vann i norske magasiner, og snart kommer snøen. Hvor mye vil strømprisen øke i vinter?

De høye strømprisene rammer kommuner, bedrifter og husholdninger. Og som alltid: Folk med lavere inntekter rammes hardest. Små og mellomstore bedrifter som har foretatt investeringer, rammes så det svir.

Ett eksempel er Kverneland plogfabrikk. Stålet i plogene må være robuste - og produseres derfor under høy temperatur. For å produsere grønnere, har Kverneland gått fra oljeovner via gass til strøm. "Jeg føler at vi blir straffet for å ha gått over til elektrisitet", sier administrerende direktør Lars Rotseth til Nettavisen.

Ett annet eksempel er bonde Sissel Skarsbø Dokken som driver en gård med 40 melkekyr i Bagn i Sør-Aurdal. Den høye strømprisen truer gårdsdrifta. Det krever mye strøm å holde riktig temperatur i melketanken. Melkeanlegget krever strøm, det samme gjør oppvarmingen av vann og viftene i fjøset. "Hvis vi ikke kan betjene strømregninga, må vi bare legge ned", sier Dokken til Nationen.

En oversikt Nationen har utarbeidet, viser at innbyggerne i Sør-Aurdal i Valdres betalte aller mest for strømmen i august. De har landets høyeste nettleie, i det området som også har høyest spotpris på strøm.

Snekker Ronny Bratteng (på bildet over) bor også i Sør-Aurdal. Han har tatt opp lån for å klare de høye strømutgiftene. "Har du ikke en fryktelig godt betalt jobb, så sliter du ganske bra", sier Ronny Bratteng (38) til Nationen.

Høyres svar er altså "søk Nav". Hva vil en eventuell ny regjering svare Kverneland plogfabrikk, bonde Sissel Skarsbø Dokken, snekker Ronny Bratteng og alle andre som sliter med skyhøye strømpriser?

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk