Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når ble kunnskap farlig?

Høyre, Venstre, Senterpartiet og Frp sa nei til grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen før et offentlig utvalg hadde lagt fram utredningen sin. Er det farlig med kunnskap?

Lakseskatt: Naturgitte fortrinn for oppdrett gir havbruksnæringen en grunnrente. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Lakseskatt: Naturgitte fortrinn for oppdrett gir havbruksnæringen en grunnrente. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Kan en distriktsavis støtte grunnrenteskatt på naturressurser i distriktene, og fortsatt kalle seg en distriktsavis?

Spørsmålet stilles av et knippe distriktspolitikere i Høyre, Venstre og Senterpartiet, etter at Nationen på lederplass anbefalte partiene som i fjor skrotet ideen om grunnrentebeskatning av havbruksnæringen om å revurdere beslutningene sine.

Bakgrunnen for denne anbefalingen er at Havbruksskatteutvalget i mellomtiden har anslått at den årlige grunnrenten i oppdrettsnæringen er på 20 milliarder kroner (i perioden 2016 til 2018). Grunnrente er en ekstraordinær avkastning, blant annet knyttet til naturgitte fortrinn som tilgang til sjøområder med gode strømforhold, oksygenrikt vann, riktig temperatur og som er skjermet for vær og vind.

Utvalgets flertall foreslår å innføre en grunnrenteskatt etter samme modell som petroleums- og kraftsektoren, noe som vil gi en årlig inndragning av næringens "renprofitt" på om lag sju milliarder kroner.

At Nationen mener det kan være riktig å skattlegge den svært lønnsomme havbruksnæringen etter mønster av petroleums- og kraftsektoren falt gruppeleder Gunhild Berge Stang i Vestland Venstre, gruppeleder Pål Sæther Eiden i Trøndelag Høyre og fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark tungt for brystet.

De mener Nationen beskylder distriktsutsendingene i disse partiene for å være styrt av lakselobbyen, og uten evne til å tenke selv. I lederartikkelen de reagerer på, vises det til at Dagens Næringsliv har beskrevet hvordan havbruksnæringen brukte innlede PR-rådgivere for å påvirke politikerne foran fjorårets landsmøter, der altså flere av dem sa nei til grunnrenteskatt allerede før utvalget hadde ferdigstilt sin utredning.

Stang, Eiden og Prestbakmo mener dette reflekterer et nedlatende syn på politikere utenfor Oslo. Også Sjømat Norge, som representerer havbruksnæringen, og som leide inn disse rådgiverne, reagerte på lederartikkelen. "Konspirasjonsteorier fra Oslo-pressen", skriver kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i et tilsvar.

Annonse

Det er selvsagt legitimt for en næringsorganisasjon å tale næringens sak, og i dette tilfellet jobbe for at næringen skal unngå grunnrentebeskatning. I Dagens Næringslivs artikkel forteller flere av aktørene i næringen om hvordan de jobbet for å synliggjøre de negative konsekvensene overfor politikerne lokalt, regionalt og sentralt. "Vi fikk mobilisert distriktene, fra grasrota og oppover. Det hadde stor betydning at vi var ute i tidlig fase og fikk den politiske støtten vi trengte", sier blant annet styreleder Roger Øksheim i Edelfisk i Rognan.

Uten grunnrenteprinsippet ville vi i dag ikke hatt petroleumsfondet.

Det er neppe noen konspirasjonsteori at Sjømat Norge var en pådriver for å kvele grunnrentediskusjonen allerede før fødselen.

Da gjør påstanden om at Nationen har et nedlatende syn på politikere utenfor Oslo et sterkere inntrykk. Det kan jeg, med hånda på hjertet si, aldri har vært meningen å påstå. Jeg vil hevde at Nationen står for det motsatte, at vi i stort er opptatt av at en må lytte mer til distriktsrepresentantene i politikken, om de så sitter på Stortinget, i fylkesting eller i kommunestyrer.

Det hadde kanskje vært mindre konfliktfylt om Nationen i den omtalte lederartikkelen skrev mindre om spillet rundt grunnrenteskatten, og mer om innholdet i selve saken.

Stang, Eiden og Prestbakmo er imot "en ny statlig lakseskatt" fordi den vil forskyve skattebelastningen over på distriktsnæringslivet, siden naturressursbasert næringsliv i hovedsak er nettopp lokalisert i distriktene.

Det samme argumentet kan man bruke om grunnrenteskatten i petroleums- og kraftsektoren også. Men som Havbruksskatteutvalget skriver, prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets ressurser, har tjent Norge godt. Uten grunnrenteprinsippet ville vi i dag ikke hatt petroleumsfondet.

På samme måte som for olje, gass og vasskraft, er det nettopp bruk av en begrenset ressurs som samfunnet stiller til disposisjon som skaper grunnrenten i havbruksnæringen.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor det var så viktig å avgjøre saken før utvalget la fram sin rapport. Bør vi ikke vente på kunnskap og fakta før vi trekker konklusjoner?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det er også vårt ansvar å si fra