Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå vil vi vite hva Sp vil

Senterpartiet har mistet oppslutning etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Hva er nå partiets resept for å vinne valget i 2021?

Hvor går Sp: Dynamikken i norsk politikk er endret etter at Frp gikk ut av regjering. Hva blir Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums neste trekk? Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Hvor går Sp: Dynamikken i norsk politikk er endret etter at Frp gikk ut av regjering. Hva blir Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums neste trekk? Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Senterpartiet virket ustoppelig. Etter et strålende valgresultat i fjor høst, med 14,4 prosent av stemmene, fortsatte framgangen på meningsmålingene. I november oppnådde partiet hele 19,1 prosent oppslutning på gjennomsnittet av målingene, og med godt over 20 prosent på enkeltmålinger.

Regjeringens prosjekt for å modernisere Norge har i stor grad handlet om sentralisering. Sett fra distriktene ble upopulære reformer rullet ut, som kommunereform, politireform eller regionreform. For hvert sentraliseringstiltak fra regjeringen styrket Trygve Slagsvold Vedum seg, og aspirerte til å bli leder for landets største parti.

Senterpartiets vekst ble stadig tilført ny næring. Ekspertutvalg og offentlige etater konkluderte på rad og rekke med at det er nødvendig å rasjonalisere vekk funksjoner fra distriktene, om det så handlet veistasjoner, domstoler eller utdanningssteder. Ikke engang kraftkommunene skulle få beholde sine kraftinntekter, mente ekspertene.

Samtidig opplevde distriktsbefolkningen galopperende ferjepriser, og nå sist at 4000 flyavganger i distriktene legges ned.

Strømmen av dårlige nyheter for distriktene har på ingen måte avtatt. Likevel opplever Senterpartiet et kraftig fall i oppslutningen. Nå ligger Sp på om lag 15 prosent på målingene. Det er fortsatt en høy oppslutning, men altså langt lavere enn før jul.

Tilbakegangen handler neppe om at regjeringen plutselig har kommet opp med en genial distriktspolitikk, eller det faktum at den skjenket oss en egen distriktsminister. Partiets nedjustering på målingene handler mer om at Fremskrittspartiet ikke lenger er bundet til regjeringssamarbeidet.

Sps framgang var ikke utelukkende knyttet til distriktsopprøret. Sp utnyttet situasjonen mens Frp satt i regjering, og fridde åpenlyst til partiets avgiftstrette velgere. Mens Frp-leder Siv Jensen satt i Finansdepartementet og salderte statsbudsjetter med avgiftsøkninger, hadde Sp fritt leide.

Sp investerte i Frps nyvunne ansvarlighet, og fikk avkastning for motstand mot så vel drivstoffavgifter som bompenger. Helt til Frp, etter sitt dramatiske regjeringsexit, kom tilbake på markedet for misfornøyde velgere. Dermed sank Sps aksjekurs.

Annonse

Spørsmålet nå, er hvordan Sp møter situasjonen. Skal partiet ta opp hansken, gi gass og kjempe om velgerne i Frp-segmentet?

Det er det ulike syn på i Sp. På den ene siden er det vanskelig å se forskjell på partiets første nestleder Ola Borten Moe og Frps klimapolitiske talsperson Jon Georg Dale når de argumenterer for å kjøpe klimakutt i utlandet framfor å gjennomføre kostbar "symbolpolitikk" her hjemme. På den andre siden tar partiets andre nestleder, Anne Beathe Tvinnereim, til orde for å flytte iskanten sørover.

Det er et spenn i Sp i klima- og miljøsaker som vi ikke finner i Frp. Flere i partiet, deriblant nevnte Tvinnereim, som har advart mot å framstå som for populistisk. Disse kritiske innvendingene har druknet litt i den unisone jubelen over partiets eventyrlige framgang. Nå som det har stagnert for Sp, og gått nedover, kan det hende at de kommer sterkere til uttrykk.

En annen strategi for Sp kan være å rendyrke partiets profil som landets fremste distriktsparti. Partiet har tross alt lengre tradisjoner og større troverdighet som en kamporganisasjon for distriktsinteresser enn som dieselpopulister.

Partiets strateger bør ikke ta for gitt et hegemoni på dette politikkområdet heller. Partiets framgang har i seg selv generert mer konkurranse på distriktsfeltet. Alle de andre partiene har satt distrikt på dagsorden, mange av dem med flunkende nye distriktspolitiske programmer.

Og i regjering har KrF, et annet utpreget distriktsparti, fått større spillerom etter Frps avgang. Det er vel så viktig som utnevnelsen av en distriktsminister.

Stadig flere etterspør Sps politiske løsninger for distriktene. Det tyder på at det ikke lenger er nok for Sp å kritisere regjeringens politikk. Partiet må komme opp med en plan for distriktene, ikke minst med tanke på neste stortingsperiode der Sp har som ambisjon om å styre fra regjering.

I all medgangen har Sp vegret seg for å gå inn i samarbeidsdiskusjoner. Partiet har vært forsiktig med å si noe om hvem det kan tenke seg å regjere med, og enda mer hva slags politisk innhold partiet ønsker for en ny regjering.

Nå er det på tide å høre hva Senterpartiet vil.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det er også vårt ansvar å si fra