Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myrforbud - en økonomisk gavepakke

Et forbud mot nydyrking i myr vil eliminere 20 prosent av de kostbare utslippskravene som rettes mot landbruket. Men tiltaket utfordrer bondesolidariteten.

Forbud: Å la være å dyrke opp myr vil avlaste landbruket for andre og dyrere klimatiltak. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bondeorganisasjonene forhandler nå om en frivillig klimaavtale med staten. Myndighetene ønsker at landbrukssektoren skal redusere utslippene med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Det tilsvarer nesten ett helt års utslipp av klimagasser fra jordbruket.

Bare ved å la være å dyrke opp ny myr, kan landbruket kvitte seg med nærmere 20 prosent (920.000 tonn CO2-ekvivalenter) av utslippskravet. Sånn sett er et forbud mot nydyrking i myr en økonomisk gavepakke for landbruket. Uten et myrforbud, må jordbruket komme opp med andre - svært kostbare - utslippskutt.

Det er det partssammensatte "Teknisk arbeidsgruppe - jordbruk og klima" som opererer med disse tallene. Den tar utgangspunkt i at et forbud vil føre til at en unngår nydyrking av 4000 dekar myr per år. Det finnes ingen eksakte tall for hvor mye myr som faktisk dyrkes opp hvert år, men det ligger trolig godt under dette tallet. Det vil si at jordbruket kan få godskrevet et romslig utslippskutt i bytte for et forbud.

Da skulle en tro at jordbruket omfavnet regjeringens plan om å innføre forbudet. Slik er det ikke. Når saken torsdag skal belyses i en høring i Stortinget, vil flere representanter fra landbruket beklage konsekvensene av et forbud.

Det handler selvsagt om at et forbud vil være et betydelig inngrep i muligheten til å dyrke opp jordbruksareal. I Norge har vi om lag 12 millioner dekar dyrkbar jord, 3,7 prosent av det totale landarealet. Om lag 35 prosent av det samlede dyrkbare arealet består av myr.

Noen områder blir hardere rammet av et forbud enn andre. Bønder med få eller ingen alternative arealer å dyrke opp kan oppleve at det ikke blir mulig å utvide gårdsdriften. Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) mener dette særlig vil ramme næringsdrivende i 12 kommuner.

Grovt sagt kan en altså si at dersom en "ofrer" utviklingsmulighetene for bønder i et fåtall kommuner, kan en spare bønder i landet for øvrig for svindyre klimatiltak som for eksempel enda strengere krav til gjødselhåndtering.

Å la bønder i stikken i myra utfordrer bondesolidariteten.

Annonse

I norsk jordbruk er det ikke tradisjon for å tenke i slike baner. Bøndene har, gjennom årlige jordbruksforhandlinger, utviklet et komplekst system for utjevning og arbeidsdeling, med mål om å gi bønder i ulike deler av landet noenlunde like vilkår til å drive jordbruk. Til tross for at både de klimatiske og topografiske vilkårene er alt annet enn like.

Å la bønder i stikken i myra utfordrer bondesolidariteten. Det forklarer trolig mye av skepsisen mot et tiltak som langt på vei virker gunstig for den totale økonomien i næringa.

Vi hører andre motargumenter, som hensynet til den norske matproduksjonen. Å gjøre så store arealer utilgjengelig for matproduksjon oppleves som et dramatisk inngrep. Likevel, ifølge Nibio, vil ikke dette tiltaket ha særlig betydning for matproduksjonen i Norge.

Uansett ser myrforbudet ut til å være uunngåelig. I regjeringsplattformen fra Granavolden slås det fast at denne regjeringen vil "stoppe neddyrkingen av myr". Ettersom dette også er en flertallsregjering, virker saken avgjort.

Det som ikke er avgjort, er hvilke kriterier som skal legges til grunn for eventuelle unntak for forbudet. Med levelige dispensasjonsmuligheter, kunne en jo skjermet gårdbrukere i de områdene der det ikke finnes alternative arealer.

I lovforslaget som ligger i Stortinget, er adgangen til dispensasjon svært snever. Der åpnes det for å gi dispensasjon kun dersom det er nødvendig for å opprettholde driftsgrunnlaget. Altså dersom en gårdbruker må avgi jordbruksareal til andre formål, eller dersom vedkommende mister eksisterende leiejord. Å dyrke opp myr for å utvide driftsgrunnlaget vil ikke være mulig.

Det bør være en aktuell strategi for landbruket å jobbe for å utvide dispensasjonsadgangen. Et annet spørsmål som bør diskuteres, er om det er mulig å gi noen form for kompensasjon til de bøndene som mister muligheten til å utvide gårdsdriften.

Å la være å dyrke opp myr er udiskutabelt et effektivt og rimelig klimatiltak. Spørsmålet er om det er mulig å finne fram til ordninger som gjør at den enkelte gårdbruker ikke blir rammet urimelig hardt av et nydyrkingsforbud.

Det vil være utålelig dersom folk som vil bruke myra til matproduksjon opplever sterke restriksjoner, mens de mange som bygger ned myr til andre formål kan fortsette virksomheten helt uhindret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spis mindre og velg bedre kjøtt