Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Murring i Bondelaget

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes advarer mot investorer. Deler av grasrota i organisasjonen advarer mot en for toppstyrt organisasjon. Og snart er det både jordbruksoppgjør og stortingsvalg.

Lars Petter Bartnes på Norges bondelags årsmøte Bondetinget 2020. Foto: Guro Bjørnstad/Norges Bondelag
Lars Petter Bartnes på Norges bondelags årsmøte Bondetinget 2020. Foto: Guro Bjørnstad/Norges Bondelag

Lars Petter Bartnes fortsetter som leder i Norges Bondelag ett år til på grunn av koronasituasjonen. I sin tale til Bondetinget, kom han blant annet med en krystallklar beskjed til Solberg-regjeringa: Norsk landbruk har ingenting å gi, "verken på kilo eller liter" i forhandlingene med Storbritannia om en handelsavtale etter brexit. Bondelagslederen advarte statsministeren betimelig mot å "flytte arbeidsplasser fra norske gårder til Storbritannia".

Bondelagslederen understreket at neste års landbruksoppgjør blir "avgjørende på bred basis", fordi det er et stortingsvalgår. Valget blir "retningsgivende for landbrukets framtid", sa Bartnes og understreket hvor viktig det er å beholde både markedsordningene i landbruket og konsesjonslovene, grunnlaget for norsk landbruk slik vi kjenner det. "Investorene står klare," advarte Lars Petter Bartnes.

Som så mange andre møter i disse koronatider, var landsmøtet til Norges Bondelag (Bondetinget) onsdag, digitalt. Bartnes sa at han håpet møteformen ikke var "til hinder for den gode stemningen som vi pleier å ha her på Bondetinget."

Bartnes sa nok det i visshet om at murringen på grasrota i Norges Bondelag antakelig er et større hinder for "den gode stemningen" enn møteformen. Murring i rekkene er det Bondelaget trenger minst av alt i et viktig oppgjørs- og valgår.

Det er uro – og irritasjon – over at organisasjonen er mer toppstyrt enn før, med for lite gehør for grasrota og fylkeslagene. Det er selvsagt en utfordring for medlemsdemokratiet i alle organisasjoner når viktige beslutninger må tas i digitale møter, der møtedeltakerne kobles litt av – og ikke har mulighet til å snakke sammen i pausene, for eksempel. Men kritikere Nationen har snakket med, avviser at det er de digitale møtene som er hovedårsaken til en sterkere toppstyring i Bondelaget. De hevder de digitale møtene kun forsterker toppstyringen, og snakker om "ny kultur".

Misnøyen med "korona-landbruksoppgjøret" er naturlig nok utbredt på grasrota i Bondelaget: Hvorfor var ikke bondelagsledelsen mer framoverlent i forhandlingene – i ei tid da opinionen var ekstra bevisst den norske matens verdi? Kastet ikke bøndenes forhandlere bort en unik sjanse til komme lenger i utjevningen av inntektsforskjellene?

Flere etterspør også en større bredde i Bondelagets ledelse enn det valgkomiteen har lagt opp til. Tidligere leder i Sogn og Fjordane Bondelag, Per Hilleren, er en av dem som etterspør større bredde. Det handler både om geografi – og om ulike produksjoner.

"Vestlandet og Sørlandet burde vore betre representert i styret. Vi har nokre utfordringar som er litt annleis enn på flatbygdene både når det gjeld klima og produksjon", sier Hilleren til Nationen.

Per Hilleren sier han har snakket med flere i grøntnæringen som ønsker seg en bedre representasjon i Bondelagets ledelse. Den tidligere fylkeslederen understreker viktigheten av å speile bredden i jordbruket, og å klare å se helheten. "Småfenæringa burde vore tyngre inne og ingen av dei som er innstilt av valnemnda driv med frukt og grønt", sier Hilleren til Nationen.

Det murres også i rekkene over at ledelsens vektlegging av klimaarbeidet i for stor grad går ut over andre viktige saker. Alle Nationen har snakket med understreker hvor viktig det er for bønder – som lever av og med naturen – å ha en offensiv klimapolitikk. Samtidig bør ledelsen ha kapasitet nok til også, for eksempel, å komme bønder som er avhengig av å dyrke opp myr til unnsetning i en krevende offentlig debatt. Flere bønder som trenger å dyrke opp myra for å styrke næringsgrunnlaget, føler seg rett og slett sviktet av ledelsen i Bondelaget.

Det er helt naturlig at diskusjonene går i en medlemsorganisasjon, ikke bare om fagligpolitiske spørsmål – men også om organisatoriske forhold og ledelsesform.

Norges Bondelag har stått i flere kamper som har vært avgjørende for medlemmenes framtid, først og fremst EF-kampen før folkeavstemninga i 1972 og EU-kampen før avstemninga i 1994. Organisasjonen er kjent for å være en solid bærebjelke, ikke bare for landbruksnæringa, men også for den norske nei til EU-alliansen. Årsaken er først og fremst at Bondelaget har hatt en velsmurt og velfungerende organisasjon, med aktive lokallag og fylkeslag over hele landet.

Uavhengig av hvordan en ser på murringen på grasrota, så er den der – og må tas på alvor dersom Bondelaget skal beholde sin styrke som organisasjon. Når tillitsvalgte opplever at de er uten innflytelse, virker det demotiverende og kan i ytterste konsekvens gå ut over bondesolidariteten. Det er alvorlig.

Den til dels nye ledelsen som årets Bondeting velger, må ta murringen på alvor. Ikke minst, som nevnt, foran et stortingsvalgår. Bøndene må "henge sammen for ikke å bli hengt hver for seg". Vi sier som Bartnes: Investorene står klare!

Neste artikkel

Syntetiske og naturlige stoffer – trygt, utrygt eller farlig? Og er det en sammenheng her?